Debattanter som tillegger motstanderen meninger han/hun ikke har, for så å argumentere med patos mot disse «meningene», avslører først og fremst svakheten i egne argumenter.

Andreas C Halse er fagsjef for energi i Tankesmien Agenda, og han bruker denne teknikken i sitt tilsvar til meg den 4. januar 2023. Han tillegger meg meninger jeg ikke har om strømpriskrisen, og så argumenterer han mot de konstruerte argumentene. Ifølge Halses innledende påstand skal jeg bl.a. mene dette: «Norge bør ut av det europeiske energimarkedet, strømmen bør selges til kostpris og det har ingen betydning hvor mye energi som bygges ut.»

Jeg lar stort sett være å svare på denne typen tøvete argumentasjon, men jeg gjør et unntak for Halse, og kommenterer de tre påstandene han her hevder jeg står for:

1) Norge bør ut av det europeiske energimarkedet.
Dette har jeg aldri sagt eller skrevet, og selvsagt heller aldri ment. Som medlem av Alternativ energikommisjon (AEK) har jeg tvert imot vært med på å fastslå at Norge nettopp IKKE skal forlate energisamarbeidet med EU og Storbritannia. Vi både kan og bør fortsette å utveksle kraft med de landene vi er koblet opp til med linjer og kabler, til fordel for alle parter. Men dermed følger ikke at vi trenger å importere andre lands strømpriser. Det er her Halse går seg vill, og lager lange forklaringer på hvilke ulykker Norge vil renne inn i hvis vi skiller flyten av strøm fra de nåværende prismekanismene.

AEKs forslag om å etablere et eget prisregime i Norge omtales nå av stadig flere som et «topris-system», der vi sikrer at strøm i Norge prises med utgangspunkt i hva det koster å produsere den her i landet. Så selger vi overskudd, når vi har det, ut av landet til prisene i «Europa-markedet». Når vi må importere, må vi selvsagt betale prisen i det europeiske markedet. Dette forslaget fra AEK har da også fått bred støtte fra mange hold, bl.a. fra SPs parlamentariske leder Marit Arnstad, Fellesforbundets leder Jørn Eggum, Norsk Industris Stein Lier Hansen, Saxe Frøshaug som leder SPs ordførerforum og en rekke AP-ordførere. Og mange, mange flere. Tidligere statsråd Gudmund Hernes (AP) har nettopp vært ute og pekt på hva problemet i realiteten er, i en omfattende artikkel i Morgenbladet. Han sier i klartekst at strømpriskrisen er en politisk utfordring som regjeringen til nå ikke har tatt på alvor.

2) strømmen bør selges til kostpris
Neida! Strøm i Norge bør selges til kost+, og det er noe helt annet. Det betyr kostpris pluss tillegg for kapitalkost, tillegg også for nødvendig vedlikehold og utvikling/oppgradering og rimelig fortjeneste for kraftselskapet, samt også overskudd/utbytte for eierne. De siste ti årene før strømprissjokket rammet oss i 2021, var strømprisen i Norge i snitt ca 30 øre/kWh. Det gav norske kraftselskaper en lønnsomhet som gjorde at de gav eierne utbytter i milliardklassen. Ikke så rart, ifølge NVE koster det 11-12 øre/kWh å produsere norsk vannkraft.

3) det har ingen betydning hvor mye energi som bygges ut
Her dreier det seg om strømprisen. Halse skriver at det som skal til for å få strømprisene ned, er å bygge ut mer produksjon. Dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Det var ikke strømmangel her i landet som drev prisene opp i 2021 og 2022. Om vi bygger ut mer kapasitet, vil priseffekten i det gjeldende markedsregimet bli minimal og effekten først og fremst bli økt eksport. 

Lenger ut i innlegget kommer denne påstanden fra Halse: «Et annet gjentagende poeng fra alternative energistemmer er at vi ikke trenger mer kraft.» Hvilke «alternative energistemmer» Halse her tenker på, får vi ikke vite. Jeg for min del har ikke stilt spørsmål ved hverken NVEs eller Statnetts langsiktige markedsanalyser, som viser et betydelig økt energibehov i årene fram mot 2040 (NVE) og 2050 (Statnett). Disse analysene bygger AEK sine forslag på. Analysene viser også at vi både vil ha strøm nok til videre elektrifisering og til mye ny industri, og det uten mer vindkraft på land. Aktiv satsning på energieffektivisering, oppgradering av vannkraften, mer solenergi og noe havvind vil ifølge NVE og Statnett gi oss all den strømmen vi vil trenge.  

Økte strømpriser slår ikke bare inn på strømregningene for folk og bedrifter. De gir økte priser på alle varer og de aller fleste tjenester, og er en viktig faktor i den stigende inflasjonen. Som igjen gir økende renter.

Konsekvensen er nå at familier i økende antall står i matkø hos Frelsesarmeen. Bedrifter permitterer ansatte, og stadig flere av dem må regne med å ende i skifteretten. Sykehus reduserer temperaturen så pasientene fryser, fordi strømregningene skviser budsjettene.

Det står selvsagt fagsjef Andreas C Halse og Tenketanken Agenda fritt å mene at det vi nå ser utvikle seg som konsekvens av det som skjer i energimarkedet, er såre vel og ikke må utfordres. Vi er mange som er uenige i det.  

Tråd med meningsutveksling

Les også

Fagsjef uten markedskunnskap!

Les også

Norge trenger mer kraft

Les også

Halse med velbrukt debattknep!

Les også

Putins gasskrig bør ikke føre til politiske panikkvedtak på energifeltet

Les også

Hvem er egentlig Agenda agent for?