Den tidligere oljetoppen Hogne Hongset gjentar alternative energimyter i et innlegg 30.12.22.
Grunnpremisset for innlegget er etter hvert velkjente toner: politikere i både Norge og EU har sviktet, Norge bør ut av det europeiske energimarkedet, strømmen bør selges til kostpris og det har ingen betydning hvor mye energi som bygges ut.
For å starte grunnleggende. Energipolitikken i Norge i dag er et eksempel på blandingsøkonomi. Det er politiske vedtak og reguleringer som bestemmer hva som kan bygges ut, på hvilke vilkår, hvilken reservestrategi vi skal ha, tilknytningen til andre land osv. Så benyttes markedet til å sette prisen. Det er det gode grunner til.
Energi er en begrenset ressurs, og prisen på energi gjenspeiler enkelt og greit ressurssituasjonen i Europa. Grunnen til at Norge er koblet til dette systemet, og at norske og tyske priser har fulgt hverandre tett de siste 20 årene, er at vi har valgt kraftutveksling med Europa som vår reservestrategi.
Det kan man selvsagt være mot. Det vil være fullt mulig å se for seg et mer nasjonalt innrettet system. Problemene med forsyningssikkerhet kan i så fall for eksempel møtes med å rulle ut en rekke gasskraftverk for produksjon i Norge. En slik strategi har etter mitt syn to hovedproblemer.
For det første er den uforenelig med å nå klimamålene. Og for det andre stiller den Norge i en sårbar posisjon. Putin har rammet Europeisk kraftforsyning i denne omgang, men ingen vet hva som blir den neste krisen. Det vil være å foretrekke å være en del av et større fellesskap dersom den neste krisen rammer oss. Et slikt fellesskap innebærer også felles spilleregler. Norge er ikke garantert import når vi trenger det dersom vi selv skal insistere på å selge og kjøpe strøm kun når vi selv vil og til de vilkårene vi selv ønsker. Energipolitisk alenegang gjør oss derfor sårbare.
Et annet gjentagende poeng fra alternative energistemmer er at vi ikke trenger mer kraft. I denne omgang begrunnes det med beregninger om at Norge vil ha kraftoverskudd i 2050. Til dette er det verdt å nevne to poenger. For det første vil et kraftunderskudd mellom 2026 og 2030 få store konsekvenser, blant annet for mulighetene til å legge til rette for grønn industriutvikling og nye arbeidsplasser. For det andre forutsetter analysene om kraftoverskudd at det faktisk bygges ut kraft. Om en for eksempel ser på DNVs nyeste analyse ligger både sol, vind på land og havvind inne som en forutsetning for et kraftoverskudd i 2050.
Kraftoverskudd kommer altså ikke av seg selv. Det må bygges ut. Da trenger vi troverdige strategier, ikke kamp mot vindmøller.
Tråd med meningsutveksling
Les også
Fagsjef uten markedskunnskap!
Les også
Norge trenger mer kraft
Les også
Halse med velbrukt debattknep!
Les også
Putins gasskrig bør ikke føre til politiske panikkvedtak på energifeltet
Les også
Hvem er egentlig Agenda agent for?