Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
18 mai 2020 14:42
Del på Facebook
Bien er en av menneskenes beste venner. Uten deres pollinerende evner vil mye av matproduksjonen være tapt. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix
Bien er en av menneskenes beste venner. Uten deres pollinerende evner vil mye av matproduksjonen være tapt. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bier og andre pollinatorer verden over er stadig mer truet, advarer FN. Alle bør bidra til å redde biene, oppfordrer norske insektforskere.

Onsdag markeres verdensdagen for biene for å rette søkelyset mot å redde de summende, pollinerende og ikke minst honningproduserende insektene som vi mennesker er så avhengige av.

Det er tredje gang FN markerer bienes dag, etter at det i en årrekke har vært ropt varsku om omfattende død blant bier og andre pollinatorer. For som kjent vil mye av verdens produksjon av frukt og grønt og deler av økosystemet falle sammen uten biene. Ifølge FN er 35 prosent av alle pollinatorer som bier og sommerfugler nå utrydningstruet.

Kritisk for villbier

Bier, naturens viktigste pollinatorer, er truet av virus, parasitter, tap av leveområder og plantevernmidler i landbruket. Verdens matproduksjon er avhengig av pollinerende insekter, og derfor har FN erklært verdens biedag for å gjøre forholdene gode for humler, bier og andre pollinerende insekter.Bier, naturens viktigste pollinatorer, er truet av virus, parasitter, tap av leveområder og plantevernmidler i landbruket. Verdens matproduksjon er avhengig av pollinerende insekter, og derfor har FN erklært verdens biedag for å gjøre forholdene gode for humler, bier og andre pollinerende insekter.Biene kan grovt sett deles i to kategorier – villbier og «tamme» honningbier. Mens sistnevnte ikke har det så verst, i alle fall i Norge, er situasjonen langt mer kritisk for villbiene.

Forskning fra FN og International Union for Conservation of Nature viser at særlig intensivt landbruk, utbredt bruk av plantevernmidler, virus og forurensing truer biepopulasjonen.

– Jeg er bekymret. Men nå skjer det faktisk noe, og det er jo en enorm interesse for dette nå. Så jeg er litt forhåpningsfull også, sier insektforsker Markus Sydenhamn ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.

Rundt år 2000 begynte biebestanden i USA og Europa å falle kraftig, noe som ble satt i sammenheng med bruken av visse typer plantevernmidler i landbruket. I 2013 besluttet EU å forby bruk av flere av disse stoffene.

Tålegrense

Men også andre forhold spiller inn. I fjor førte ustadige værforhold til et svart år for europeiske honningprodusenter, som skuffet måtte konstatere at fjorårets produksjon av det søte gullet var tidenes laveste.

Sydenhamn peker særlig på industrialiseringen av landbruket, med stadig større åkre med færre grøntkorridorer imellom, som en viktig grunn til at biene forsvinner. I tillegg gror store arealer av gammel slåttemark igjen – og med det forsvinner maten til biene.

– Den største trusselen mot biene er endringene av kulturlandskapet. Her er det en meget tydelig sammenheng. Biene har en tålegrense for hvor lite habitat de kan overleve med. Her har vi fortsatt en lang vei å gå, konstaterer han.

Av de drøyt 200 ulike bieartene i Norge er rundt en tredel vurdert som utrydningstruet, ifølge NINA-forskeren.

– Biehoteller hjelper

Men samtidig har økende oppmerksomhet rundt biene de siste årene gitt positive resultater.

– Det er kommet på plass en rekke tiltak, både internasjonalt og i Norge. For eksempel er det plantet blomsterenger i grøftekanter og langs åkre. Forskning fra utlandet viser at dette kan ha god effekt, sier Sydenhamn.

Hans kollega Arnstein Staverløkk ved NINA peker på at de siste årene har det blitt populært å lage biehoteller og å plante ut blomster som biene liker.

– Vi tror det har hjulpet litt. Så det må folk bare fortsette med, sier han.

Også byplanleggere blitt flinkere til å legge til rette for insekter, påpeker Staverløkk, som nevner kirkegårder som gjøres om til blomsterenger, og grøftekanter som sås med villblomster, som eksempler.

I forrige uke kom en ny rapport som viser at tilstanden for de mest truede humlene – som også er en bieart – i Norge er betydelig bedre enn fryktet. Det samme gjelder flere andre arter.

– Så det hjelper at det har vært fokus på dette. Vi finner lyspunkter. Men kampen er ikke over, sier Staverløkk.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 4 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet som er hovedargumentet frå di side er at Otrøya og Gosssen skal få fastlandssamband. Og det kan bare skje ...
Terje Sundsbø 5 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu sier at premisset for fergefri E39 er at det først og fremst skal legge til rette for fergeavløsning for ...
Geir Ole Sætremyr 12 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet er det eg har sagt. Fergefri veg til Otrøya er i realiteten ein konsekvens av fergefri E39 frå Ålesund ...
Terje Sundsbø 13 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDen raskeste traséen for Møreaksen går over Otrøya – det er ingen premiss for fergefri E39. Som en konsekvens av ...
Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDersom premisset er at E39 skal først og framst legge til rette for fergeavløysing til Otrøya og Gosssen er argumentrekka ...
Terje Sundsbø 17 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNår du ikke har argumenter til artikkelen, så skriver du om noe helt annet. Les innlegget til Rasmussen en gang ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse