Ordfører i Kristiansund (Arbeiderpartiet)

Jeg ser det som helt naturlig at Kristiansundere er mer opptatt av de store samferdselsprosjektene nordover enn de sørover. Dette har sammenheng med at de er nærmere oss geografisk, og vil ha større betydning for både bo- og arbeidsmarkedet på Nordmøre. De store fergeavløsningsprosjektene sørover er vi ferdige med på Nordmøre (Krifast, Averøytunell og Atlanterhavsveien)

De store prosjektene som vil ha størst betydning for oss framover er jo de som går nordover slik som kryssing av Halsafjorden, Talgsjøen, Edøyfjorden og Todalsfjorden. I tillegg til ferge Aure-Hitra.

Det store prosjektet sørover er jo Møreaksen,  det ligger lengre unna oss og der er det jo også som kjent stor motstand på Nordmøre.

Jeg forventer en evaluering av regionreformen. Det er jo ikke naturlig at vi har gigantiske fylker som Viken på 1,2 millioner innbyggere, mens andre er langt nede på tohundretusentallet. (M og R, Nordland og Troms og Finnmark)

Tidligere ordfører i Halsa, nå kommunestyrerepresentant i Heim kommune (Senterpartiet). Han har også vært leder av Nordmøre Regionråd.  

Spørreundersøkelsen og svarene dere har fått bekrefter nok at det ligger mye fogderislitasje bak oss.

Men for å ta dette med folkeavstemning om tilhørighet først; jeg tror resultatet ville blitt omtrent likt, selv om man hadde gått for en anna form for innbyggerhøring. Men stort folkelig engasjement i saken og et tilhørende sterkt ønske om å få si sin mening ligger sannsynligvis til grunn for at et stort flertall ønsker folkeavstemning. Og det tror jeg det er lurt å respektere.

Når det gjelder ønske om å bli del av opptaksområde for St.Olav HF speiler dette en særdeles politisk lurvete og utmattende kamp om sykehuslokalisering for N&R.  Vi vet enda ikke sikkert hvordan SNR sitt tjenestetilbud og organisering blir, og ikke minst vil det for oss pasienter ha avgjørende betydning hvor de beste fagfolka jobber. Spesialisttjenesten er mer spesialisert enn noen gang, og St.Olavs vil nok også framover ha ressursmessig tyngde som overgår tilbudet i Helse M&R. Dersom SNR sitt tilbud blir rigget etter den "cluster"- forutsetningen som lokaliseringsavgjørelsen ble basert på, så er vi fort inne i en vurdering av hva fragmentering av tilbud og reiseavstander betyr for pasienten. Betna-Stormyra bygges uten bomstasjon, og reduserer reisetida på E39 med 7. minutter. Og dersom valget ligger mellom Ålesund og Trondheim kommer reisetid- og kostnader inn. Halsa/ Heim ligger i dag til St.Olavs opptaksområde, og det gir noen pasientrettigheter som du ikke har gjennom fritt sykehusvalg.

Nordmøre og Kristiansund trenger bedre samferdselsløsninger både i og ut/ inn av regionen. Talgsjøen, Edøyfjorden, Halsafjorden, Todalsfjorden, Aure-Hitra, innfartsveien/ "sykehusveien", Vinjefjorden og Fv 65 - prosjektene står i kø. Transporten og reisemønstre påvirkes hovedsakelig av to faktorer -tid og kostnad. Da gjelder det å se helhet. Jeg tror Kristiansund fortsatt gjør lurt i å jobbe for utvikling av samferdselstilbudet med bred inngang, også geografisk. For realisering av mange av de nevnte prosjektene vil dessuten en reform av finansieringsregime ha svært mye å si. På den måten ville vi kunne bygge en sterkere og større  BA-region mye raskere, og med akseptable bompengenivåer. I det lange løp tror jeg en slik strategi vil bære mer frukt enn å stille seg tålmodig opp på den fylkeskommunale ventelista. 

Stig Anders Ohrvik, gruppeleder i Nordmørslista

Jeg ser dette i sammenheng med spørsmålet om hvor man vil reise for å få nødvendig behandling i spesialisthelsetjenesten. Der sa 8 av 10 at de heller vil til Trondheim enn til Ålesund. Kjersti Toppe sa i sin kommentar at en del av forklaringen er at folk ikke har følt at helseforetaket har brydd seg nok om dem, og at lojaliteten er svekket. Jeg tror ikke det har veldig stor betydning. De siste årene har vi blitt mer bevisst på hvilke muligheter vi har, og det kan skyldes sykehusstriden. Men årsaken til at vi søker nordover er at det er der vi hører til. Dette gjelder sykehus, samferdsel og egentlig alt. Det er geografisk omtrent like langt til Ålesund som til Trondheim. Men veldig mange av oss har likevel ting å gjøre i Trondheims-området, der har vi venner, familie og der har vi tilhørighet. Da er det naturlig at vi trekker den veien. Og da er det selvfølgelig naturlig at det er i den retningen vi er opptatt av bedre samferdsel også.

Påstanden om at kristiansunderne er mentalt ferdig med Møre og Romsdal, tror jeg det kan være mye sant i. Jeg ser at mange påpeker at det er forholdsvis stille i regionsaken for tiden, og noen tror det er fordi den tanken har stilnet hen. Det tror jeg er helt feil. Det er stille nå fordi folk tror at det skjer noe i den saken, at det endelig går i den retningen de vil, og da er det ikke behov for å lage så mye støy rundt det. Men skulle regionsaken bli «lagt død» i bystyret så vil det ta fyr. Nå trenger folk å få si sin mening.

Om Møre og Romsdal eksisterer som eget fylke om 10 år er vanskelig å si. Jeg er ikke så veldig opptatt av det, det jeg er opptatt av er at Aure, Smøla og Kristiansund blir en del av Trøndelag. Når det er sagt, så ville det ikke gjort vondt om alle fylkene ble borte. Fylkene er et enormt pengesluk, og klarer i liten grad å fordele goder og byrder på en rettferdig måte. Det har vi sett veldig tydelig på Nordmøre. Det aller beste hadde nok vært å legge ned hele forvaltningsenheten. Men da måtte valgordningen til stortingsvalg bli endret også. Mange sier jo at de ikke forstår hvorfor noen av oss gjerne vil skifte fylke fordi mange avgjørelser egentlig ikke blir tatt på fylkesnivå. Det er riktig. Men nominasjonene til stortingsvalg skjer fylkesvis. Så da er vi like langt.

Samferdselspolitiker og fung. gruppeleiar for fylkestingsgruppa til Senterpartiet

Hvorfor så mange kristiansunderne ønsker mer satsing på store veiprosjekter fra Nordmøre og ut av fylket til Trøndelag:

1. Fordi Trondheim er vår nærmeste storby og det er viktig med gode veger dit. Noen ønsker seg ut av Møre og Romsdal og inn i Trøndelag, og det være et argument for noen

2. Men det er viktig å ha med seg litt historie. Det er fra Møre og Romsdal det har vært initiativ og påskyv for utbedring av infrastruktur mellom Nordmøre og Trøndelag. Det gjelder E 39 Rendalen- Staurset, Harangen-Høgkjølen og Betna -Stormyra, blant annet ved å få til fylkeskommunal forskottering for å sikre framdrift og plassering i NTP. Det er fra Møre og Romsdal Halsafjordsambandet er jobba fram og prioritert med forslag om pilotprosjekt. Det samme gjelder RV 70 mellom Kristiansund og Oppdal. Trøndelag har f.eks. ikke nevnt noen av disse i sitt innspill til NTP. Møre og Romsdal har også fronta arbeidet for at Kystekspressen skal være fylkeskryssende og arbeidet med å gjenopprette sambandet Aure-Hitra. I kampen om fylkesvegprosjekter ga Nordøyvegen forrang til Imarsundprosjektet og Atlanterhavstunnelen, og nå står Todalsfjordprosjektet for tur. I forrige NTP-periode fikk vi Betna-Stormyra, ny tunnel i Oppdølstranda og Tingvoll-Meisingset, alt prioritert fra Møre og Romsdal fylke. Så Nordmøre har ikke vært taper når det gjelder vegprosjekter i fylket.
   
   Både Stor-Krifast og Atlanterhavstunnelen er veger som er viktige for Kristiansund, det samme gjelder E 39 til Molde, blant annet Astad-Bjerkeset. Jeg synes det er oppsiktsvekkende hvis kristiansunderne mener dette ikke er svært viktige veger for seg, selv om de ikke går ut av fylket. Møre og Romsdal fylke har oppretta ny ekspressrute via E 39 til Trondheim i tillegg til den ruta vi har via Surnadal. Og vi har ei rute mellom Kristiansund og Oppdal.  Møre og Romsdal har vært opptatt av å sikre transporten til Trøndelag, og per nå har vi et veldig konstruktivt samarbeid med Trøndelag. Hvis Kristiansunderne tror det blir mer fart på veiprosjekter eller busstilbud på Nordmøre eller mellom Nordmøre og Trøndelag om de bytter fylke, tror jeg de tar feil.

Regiongrenser handler ikke bare om mentalitet og følelser, men enda mer om maktfordeling og ressurstilgang. I Senterpartiet ser vi det slik: Færre kommuner og færre fylker betyr i mindre ressurser til distrikta, færre talsfolk for distrikta og økt sentralisering og vekst i storbyene. Jeg tror ikke det blir flere tjenester og tilbud  i Kristiansund om byen flytter fylke. I et grenseland vil to fylker kunne samarbeide og sikre ekstra ressurser til området, i en utkant vil en stå mer alene om å få prioritert sine saker. Jeg har inntrykk av at store deler av næringslivet tenker annerledes og ser på Kristiansund-Molde som en viktig felles samarbeidsregion.

Hvis fylkene fortsatt eksisterer, tror vi Møre og Romsdal fremdeles eksisterer om 10 år.  Senterpartiet mener fylkene er viktige forvaltningsnivå, blant annet for å hindre for sterk sentralisering. Senterpartiet mener fylker som Viken og Troms og Finnmark og Vestland er for store og kan oppløses dersom de sjøl ønsker det. Det er Stortinget som bestemmer fylkesgrensene, ikke folkeavstemminger. Hvis Kristiansund får tillatelse fra Stortinget til å flytte fylke, er det nok ikke mulig at resten av Møre og Romsdal forblir eget fylke. Møre og Romsdal vil da mest sannsynlig måtte bli delt langs Romsdalsfjorden eller så blir hele fylket slått sammen med Trøndelag. Jeg tror fylkesgrensene blir omtrent som de er.

Gruppeleder i Aure Høyre

 Aure Høyre tror at innbyggerne i Kristiansund samt Aure og Smøla begynner å se viktigheten av å ha gode kommunikasjonsakser nordover. Dette gjelder kanskje fortrinnsvis gjennom næringsaktivitet, men også tilbud inn spesialisthelsetjenesten ved St. Olavs hospital og utdanningstilbud ved NTNU, KVT osv. Å kunne korte ned reisetiden i vår kystregion vil være en viktig nøkkel for å kunne ta del i den fremtidige verdiskapningen langs Trondheimsleia. Da tenker vi på mulighetene innen den marine næringen og muligheten for nye ilandføringer på Tjeldbergodden. 

Samtidig vil bedre samferdselsløsninger mot Trøndelag også korte ned reisetiden til Østlandet, noe som også vil være til fordel for næringslivet vårt. Kystekspressen er også et viktig element å ha med. En vei går også to veier, slik at Nordmøre også blir mer tilgjengelig nordfra, noe som kan styrke Kvernberget innen cargo, charter og offshore.

Nordmøre har vært stemoderlig behandlet lenge. Vi erfarte det først ved lokaliseringskampen som gjaldt Tjeldbergodden, deretter sykehussaken og rasering av tilbudet ved Aure Rehabiliteringssenter. I Møre og Romsdal er det et sterkt fokus på å styrke fogderiene, noe som dessverre oftest har vært til fordel for Sunnmøre og Romsdal. I Trøndelag erfarer man et større søkelys på nyskapning og utvikling kontra fogderi. Det fremstår viktigst å styrke regionen heller enn lokaliseringen. Aure Høyre tror derfor ikke at det bare er kristiansundere som er mentalt ferdig med Møre og Romsdal, men smølværinger og aurgjeldinger også. Det blir derfor svært spennende å se resultatet av folkeavstemningene i de 3 kommunene til høsten.

Møre og Romsdal som fylke er nok på overtid. Sterke krefter på Sunnmøre og Søre Sunnmøre ser mer og mer mot Vestland, samt at Nordmøre ser mot Trøndelag. Strikken som holder Møre og Romsdal sammen er derfor i ferd med å ryke. Mye avhenger av hva som blir resultatet av folkeavstemmingen om regiontilhørighet. 

Daglig leder i Romsdalsaksen

Det er litt utenfor vårt fokus om nordmøringer føler seg mer som trøndere enn Møre og Romsdalinger, men har stor forståelse for at man tenker slik – og fogderistrid kan nok være en av årsakene.

Vi har så smått diskutert årsaken til fogderistrid i M&R, og tenker nok at den kommer av at noen «graver til seg» på bekostning av andre. Så også med Møreaksen. Det står så fint i konseptvalgsutredning og politiske festtaler at man skal knyte sammen de tre byene, men glemmer fort Kristiansund og Nordmøre i praksis.

Romsdalsaksen knyter Nordmøre til Eksportvegen E136 mot Østlandet, samtidig som man får den raskeste strekningen mot sør/vest. Med utbedringer mot Dombås og Ørskogfjellet - Ålesund uten enorme høydeforskjeller blir stamveinettet gjennom fylket både fremtidsrettet og trafikksikkert.

Styret i Romsdalsaksen er også bekymret for at undergrunnstunnelene og kronglete ferdsel gjennom tettbebyggelsen i Molde, vil føre til splittelse av fylket langs Romsdalsfjorden. Både Molde og Ålesund vil da kunne bli en utkant i hver sin region.

Møreaksen kan faktisk bli en større «dørstokk» enn fergene i dag.

Ordfører i Aure, Arbeiderpartiet

Årsaker til hvorfor  så stor andel av kristiansunderne ønsker mer satsing på store veiprosjekter fra Nordmøre og ut av fylket til Trøndelag:

• Veinettet trenger en oppgradering
• Det er viktig å få koblet vekst-næringene tettere sammen med Smøla, Aure, Heim, Hitra og Frøya.
• Mange vi også tenke sykehus og reise mot St. Olavs.
• Studentbyen Trondheim er mål for mange studenter

Påstanden om at kristiansunderne er mentalt ferdig med Møre og Romsdal tror jeg er et faktum for deler av befolkningen men ikke fasit for alle.

Om Møre og Romsdal eksisterer som eget fylke om 10 år, kommer helt an på hva som skjer i regionsaken i Kristiansund. Vil Kristiansund  ut av Møre og Romsdal, spøker det for fylket. Velger Kristiansund å bli, tror jeg Møre og Romsdal består i 10 år til.