Svar til «NEI til utbygging av storskala vindkraft på land og nær kysten» av Birgit Oline Kjerstad.

Av Morten Walløe Tvedt, leder i Rødt Molde og Aina M H Hauge, leder i Rødt Ulstein

Vi er enig med SV sin listetopp, Birgit Oline Kjerstad, om at de store utfordringene i vår tid er klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og arealendring. Derfor er det så innmari synd at SV på sitt landsmøte igjen gikk inn for en politikk som ikke tar hensyn til dette.

Den gigantiske raseringen av norsk natur er et direkte resultat av at SV har vært en pådriver for den storstilte utbyggingen av vindkraft over hele landet. Som vi pekte på i vårt forrige innlegg, så var det SV som tvang gjennom de grønne sertifikatene. Uten disse subsidiene ville vi ikke sett storkapitalens glupskhet etter å investere i disse prosjektene som fører til enorme inngrep i uerstattelig natur, og endrer landskapet for alltid. På Haramsøya ble grensene for fuglevernområdet flytta for å gi plass til vindkraftverket mens SV hadde miljøvernministeren.

Når man vil ha både i pose og sekk, så risikerer man å stå tomhendt tilbake. Kjerstad påstår at vi tar feil når vi sier at også med SV sitt ferske landsmøtevedtak så kunne vi risikert at vindkraftverket på Haramsøya ble bygget ut. I vedtaket står det at «småskala vindkraft på industrialiserte områder, der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig og der det er lokalt ønske om det». Det er uklart hva som menes med småskala vindkraft. I det media har referert fra landsmøtet til SV sies det ikke noe om hva det innebærer. Vi kjenner ikke til SV sine interne diskusjoner. Siden programmet ikke sier noe nærmere om hva det innebærer, så vil det være opp til senere tolkninger, der det politiske flertallet vil bestemme hvor mange og store turbiner SV vil bygge på land.

Det er også uklart hva som menes med «industrialiserte områder». Slik som området som bygges ut på Haramsøya ser ut nå, minner det mer om industri enn natur. På Haramsøya har vi sett hvordan NVE ser bort fra de helsemessig- eller sikkerhetsmessig problemene som oppstår ved å bygge ut vindkraftverket. NVE mener at de har hensyntatt at vindindustrianlegget har naturvern- og fuglefredingsområdet på tre kanter. NVE kan også vise til at utbyggingen har lokal støtte, i og med Haram kommune sa subsidiert ja. Så hva er det i SV sitt vedtak som ville ha endret NVE sin vurdering?

Birgit Oline Kjærstad har selv uttalt at hun oppfatter NVE som et sørvisorgan for vindkraftutbyggerne. Historien har allerede vist hva som skjer når politikerne overlater definisjonsmakten til forvaltningen. Sammenligner man vindkraftverket på Øyfjellet i Nordland med Haramsøya, så er det liten tvil om hva som kan oppfattes som småskala. På Øyfjellet bygges det ut et vindkraftverk med 72 vindturbiner der planområdet er på om lag 55 kvadratkilometer. På Haramsøya bygges det ut med 8 vindturbiner, og ifølge NVE sin kartdatabase er planområdet til Haram vindkraftverk under 3 kvadratkilometer.

Vi er enig med Kjerstad om at alle gode krefter må alliere seg i kampen mot miljøødeleggende vindkraft, men da må SV først bestemme seg for hvilken kamp de vil kjempe. For videre utbygging, eller for å få slutt på denne storstilte raseringen av natur og miljø. Et ullent ja takk begge deler kan fort vise seg å være en spagat det er vanskelig å stå i.

Turbinvinger på Haramsfjellet. Foto: Aina M. H. Hauge