Målet i samfunnet vårt er at barn og unge som vokser opp skal ha et koordinert og helhetlig innrettet tjenestetilbud. Det innebærer samhandling for å gi hver enkelt det tilbudet han eller hun trenger for å kunne utvikle sitt potensial og for å bli et trygt og selvstendig menneske.
Oppveksttjenestene i kommunen er sentrale for å hindre utenforskap og å sikre barn og unge best mulig lærings- og mestringsvilkår. For å bygge laget rundt barn og unge er oppvekstsektoren avhengig av et godt og tett samarbeid med resten av tjenesteapparatet, foresatte, frivilligheten, kulturlivet og idretten.
Ferdighetene en person trenger i livet, er i stadig endring. Kunnskaps- og teknologiutviklingen og høye forventninger til at komplekse problemer skal løses, gjør at kreativitet og innovasjon er og blir enda viktigere i samfunnet og i arbeidslivet fremover.
Det er i barnehagen og i skolen barn og elever skal gis kompetansen de trenger for å mestre livet sitt. Barnehagens jobbing med det aller viktigste samfunnsoppdraget knyttet opp mot danning legger et solid fundament som varer livet ut. Videre vil skolens doble samfunnsoppdrag – med både danning og utdanning være viktigere enn noen gang.
Å kunne møte mennesker, kommunisere, dele, og forstå hverandre er ikke en selvfølge. Å virkelig ønske og vise at du er der for barn og kollegaer, og at du gjør ditt ytterste for at de skal lykkes, er for noen helt naturlig. For de aller fleste av oss er det slik at vi må legge ned en innsats for å få dette til. Dette dreier seg om å jobbe med vår egen relasjonskompetanse.
Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker. Denne relasjonskompetansen forankres allerede i barnehagen og vil være særdeles avgjørende om barna lykkes senere i livet. Skal man lykkes i arbeid med barn og kollegaer er det svært viktig å jobbe med alles relasjonskompetanse.
Når man skal jobbe med relasjonskompetanse, må en først og fremst opparbeide tillit. Tillit er ingen selvfølge, men må bygges litt etter litt gjennom gjensidig respekt, å ønske hverandre vel, vise omsorg og skape trygghet. Uten trygghet på hverandre vil vi aldri fullt og helt kunne veilede barn eller kollegaer i deres utvikling og faglige forståelse.
For å jobbe med relasjon og skape tillit blant barn og kollegaer, må man først og fremst ha menneskeinteresse. Tillit og menneskeinteresse er essensen for å bygge gode relasjoner med andre. Vi må ønske å finne ut av hvem som «bor der inne» i både barn og kollegaer. Vi må ønske å vite om deres tanker, kompetanse, ideer om deres familie og fritid og fremtidsvisjoner. Dette vil gi personalet og barna energi og forebygge mobbing og utestengelse. Som voksen i oppvekstsektoren er det vi som har ansvaret for å bygge relasjoner med barn, foreldre og kollegaer. Det er vi som må ta initiativ og vise at vi ønsker å bli kjent å vite mer om de vi møter, både barn og voksne. Det er viktig å huske at alle mennesker er like betydningsfulle, uansett erfaring eller utdanning. Vi har forskjellige roller og stillinger, men ingen er mindre viktig for det.
Det må være kvalitet i samspillet for å skape utvikling. Vi må tørre å gå inn i relasjonene ikke være redd for å stille spørsmål.
Mange snakker om og er opptatt av begrepet kvalitet. Jeg er sikker på at kvalitet skapes gjennom relasjoner og ikke gjennom kartlegging. Har de voksne bygget en god relasjon med barnet, så vet dem hva barnet er god på og hva hun/han streber med. Barnet er ikke et problem, men det har noen utfordringer, hvor det trenger støtte av en voksen, for å kunne mestre. Det er vår oppgave å kjenne barna så godt, at vi vet hvor det trenger støtte. Ansvarlige voksne er opptatt av at barna skal lykkes, de lytter til barna, er på lag med barna, de skaper hverdagsmagi, bidrar til at barnet mestrer nye oppgaver og løfter dem opp og fram. De sørger for å heve statusen hos barna som har behov for det i gruppa. Vi må ta imot barna med nysgjerrighet rundt hvilken kunnskap og ferdigheter barnet besitter, og ikke lete etter hvilke mangler det har som vi skal hjelpe det med.
Nesten alle barn går i barnehagen i dag og alle barna har rett til en barnehage der de blir tatt på alvor, og blir møtt av kompetente voksne. Vi vet at barnehagen er en viktig start på barnas utdanningsløp og hvordan de mestrer resten av livet, det betyr at vi som jobber i barnehage har en meget viktig jobb. Relasjonskompetanse bør settes på dagorden, da dette er det som er nøkkelen til trivsel, mestring og motet til å jobbe med kvaliteten også på personnivå. Det holder ikke å se på strukturen om menneskene som skal utføre visjoner og planer ikke har relasjonskompetanse. (Kilde Jeanette Sjetne, daglig leder i Hektneråsen FUS Barnehage)
Alle barnehagene i Eide og Fræna hadde i april 2018 innføringskurs med Sjur Spurkland angående temaet relasjonsledelse i barnehagen. I tillegg foregikk 2017 – 2019 den nasjonale satsingen i samarbeid med fylkesmannen inkluderende barnehage og skolemiljø som omfattet alle barnehagene i Eide og Fræna, alle skolene i tidligere Eide kommune samt 3 utvalgte skoler i Fræna. Det skulle etter avsluttet prosjekt utarbeides en plan for implementering i skolene som ikke deltok i selve prosjektarbeidet. Dette er fokusområder som i større grad burde vært bygget videre på. Prosjektet inkluderende barnehage og skolemiljø etablerte et læringsmiljø med lærende nettverk som hadde med seg med verdifull samhandling og fagutvikling på tvers av kommunegrensene og etablerte et godt tverrsektorielt samarbeid mellom barnehage, skole og PPT.
Oppvekstplanene ute i kommunene er et særdeles viktig styringsdokument som legger føringer for en langsiktig kvalitetsutvikling av hele oppvekstsektoren i kommunen.
Kommunene bør arbeide godt med sammenhenger og overganger fra de første leveår til ungdommene fullfører videregående.
Oppvekstsektoren bør imidlertid sees i sammenheng med det som skjer fra 18 – 25 år. Kommunens ansvar for tjenesteutvikling fordrer et helhetlig fokus for det som skjer med barn og ungdom fra tidlig alder til de etablerer seg i arbeidslivet og skaffer seg bolig.
Tidlig innsats: Det er en gevinst både for den enkelte og for samfunnet dersom barn og unge får oppfølging som sikrer mestring, utvikling og læring. Denne innsatsen må starte allerede fra barnet er 0 år og ivaretas videre i oppveksten. Tidlig innsats er derfor å forstå både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, men også tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes gjennom oppveksten. Barn og unges lærings- og utviklingsmuligheter må bygges opp stein for stein, og på en slik måte at sosiale forskjeller ikke reproduseres. Viktigheten av systematisk foreldreveiledning i en tidlig fase av barnets liv bør løftes frem som et viktig forebyggende tiltak. For å vite om den tidlige innsatsen fungerer, er det også viktig å få kunnskap om i hvilken grad barnehager og skoler når målene for sin virksomhet. iverksetter tiltak over tid. Samordnet innsats på tvers av sektorer i kommunen har stor verdi for barn og unge og innebærer effektiv bruk av kommunens ressurser. Ved bekymring for et barns/ungdoms atferd, utvikling og sosiale fungering, eller ved utfordringer i familien som påvirker barnet/ungdommen (samlivsbrudd, psykiske og fysiske lidelser) kan kommunens tverrfaglige team (småbarns team, barneteam og ungdomsteam) kontaktes.
Psykisk helse referer til utviklingen av og evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav. Psykiske vansker har begynt å komme tidligere, og da allerede i barneskolealder. Ungdommen etterlyser mer voksenkontakt, det er behov for voksne med kompetanse i å forstå de unges livssituasjon og som kan støtte og hjelpe, er tilgjengelig også etter skoletid. Psykiske vansker kan føre til problemer med læring og livsmestring, og det er viktig at barnehage og skole og tjenesteapparatet for øvrig har kompetanse til å møte barn og unge i deres situasjon i rett tid.
Tverrsektoriell samhandling - Best resultat av tidlig innsats fås ved helthetlig og koordinert tilnærming der flere aktører iverksetter tiltak over tid. Samordnet innsats på tvers av sektorer i kommunen har stor verdi for barn og unge og innebærer effektiv bruk av kommunens ressurser.
Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid.
Barnets beste skal til enhver tid vektlegges - Hvordan lovverket tolkes, utøves og forvaltes av fagkompetansen vår har en vesentlig betydning for hvordan fremtiden vil bli for det enkelte barn.
