Jeg, som andre nordmøringer, reagerer på at Helse Møre og Romsdal ikke får åpnet fødeavdelingen ved Kristiansund sykehus 1. desember. Årsaken som oppgis er at en gynekolog har trukket seg.

I dette ligger det en erkjennelse av at fødetilbudet i helseforetaket vårt er uhyre sårbart.

Foretaket ble instruert av Stortinget til å holde avdelingen åpen frem til nytt felles SNR skal stå ferdig, og den nye regjeringen utgått av AP og SP har i Hurdalsplattformen tilkjennegitt en vilje til å opprettholde fødeavdelingen også etter denne tid. Alt forutsetter en faglig forsvarlighet, ikke bare for bemanningssituasjonen på Nordmøre, men i hele Helse Møre og Romsdal.

Foretaket satte selv dato for gjenåpning av fødeavdelingen i Kristiansund når den ble stengt i februar. Selvsagt skaper dette forventninger om at foretaket skal levere! Når avdelingssjef Kippervik forklarer seg i TK, kan det høres ut som om de ikke har reflektert over om den datoen var realistisk eller ikke. 9 måneder er gått uten at foretaket har maktet å få nok helsepersonell på plass til å gi oss et fødetilbud som lovet. De ga oss det som Tidens Krav betegner som et korthus, noe som ikke er kjent for å være hverken holdbart eller tillitsvekkende.

Det argumenteres også med at denne situasjonen ikke er unik for vårt fylke, men utfordrende for flere helseforetak i hele landet. Det har i årevis vært en kjent sak at vi mangler ulike spesialistleger og sykepleiere. Deres organisasjoner har ropt varsku lenge. Jeg synes det er lite tillitsvekkende at et helseforetak har sett en slik situasjon få utvikle seg. Det er lite tillitsvekkende at det har ikke har blitt utarbeidet rekrutteringsstrategier eller handlingsprogram for å unngå at vi kommer i en situasjon der vi ikke får kritisk helsepersonell på våre sykehus. For å bruke rene ord for penga, så har ikke helseforetaket, etter mitt syn, oppfylt samfunnsoppdraget sitt.

Jeg tenker at styret i Helse Nordmøre og Romsdal nå må stille disse vesentlige spørsmålene; hvilken overordnet strategi har det vært for å stimulere til spesialisering innen medisinske fagfelt samfunnet har behov for? Hvilken strategi har vi for å få nok spesialiserte sykepleiere? Muligens skal styret se seg selv i speilet også, de er tross alt satt til å påse at foretaket gir befolkningen i fylket vårt et likeverdig helsetilbud, har de oppfylt sitt samfunnsoppdrag, eller er de sandpåstrøere for et mektig helsebyråkrati?

Når det gjelder rekrutteringsarbeidet som er gjort lokalt, så har jeg full tillitt til det arbeidet som Carina W Myhre og hennes stab har gjort. Dette er folk jeg vet vil det beste for sykehuset vårt. Det jeg stiller spørsmålstegn ved er om de har fått brukt hele verktøykassa i arbeidet sitt

Politisk styring må til. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har store oppgaver de må løse for helsetjenesten i dag og i fremtiden. Enn så lenge har de to partiene valgt å fortsette foretaksstyring av spesialisthelsetjenesten. Mitt parti har programfestet flere endringer i styringsmodellen, og sett i lys av at foretaket unnlater å følge stortingsvedtak, så er vel dette det tydeligste tegnet på at endring må skje snart.