Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Del på Facebook
Foto: Terje Pedersen / NTB
Foto: Terje Pedersen / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Klimaet får mye oppmerksomhet og ikke minst ressurser.

Det er svært få som ikke tror at klimaet er i endring. Det er laget vitenskapelige matematiske modeller for å forsøke å forutsi hva som skjer med klimaet dersom verden fortsetter med sine utslipp slik vi gjør i dag.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Selvsagt skal vi i Norge bidra til å ikke forurense unødvendig. Selvsagt skal vi i Norge ta vår del av ansvaret for å gjøre kloden til et sted våre etterkommere kan bo, trives og leve bedre enn det vi gjør.

Det er veldig typisk Norsk å tenke slik, det har vi lange tradisjoner for å gjøre.

Så er det å spørre seg: Hva kan vi i Norge gjøre for kloden?

Jo det er masse vi kan bidra med. Vi kan blant annet bidra med holdningsskapende arbeid blant våre barn og oss selv, opplysningsarbeid der klodens befolkning gjøres klar over hva som skjer når vi forsøpler, fjerner skog, myrer, gjør irreversible inngrep i naturen og ikke beskatter naturressurser på en bærekraftig måte. Det er til syvende og sist naturen vi lever av og sammen med.

Norge står for 1,39 promille av verdens klimagassutslipp. Vi har lovet å fjerne 55 % av disse. Da er ikke naturlig CO2-opptak fra skog myrer osv. tatt med.

Det er ingen seriøse forskere eller noe vitenskapelig belegg for å hevde at Norges bidrag, ved å fjerne våre klimagassutslipp, vil ha noen som helst påvirkning på det lokale eller globale klimaet.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Dette er i aller høyeste grad symbolske tiltak som har til hensikt at vi i Norge skal vise solidaritet med de landene som virkelig bidrar med klimagassutslipp.

Landene med de største klimagassutslipp, har tilsynelatende ikke tenkt å løfte en finger for å redusere sine klimagassutslipp. Mye tyder faktisk på at det motsatte er tilfelle.

Gjennom det konstruerte grønne skifte til EU er vi i ferd med å fjerne konkurransefortrinnet til norske arbeidsplasser det være seg i små og mellomstore bedrifter (SMB) eller kraftkrevende industri. Hvor grønt er det? Når det i stedet popper opp nye bedrifter i Kina over en lav sko. I et land som åpner et nytt kullkraftverk nesten hver 14. dag. Noe de har til hensikt å gjøre i flere tiår til.

Norge må imidlertid gjøre noe med plasten i havet. Vi er en verdensledende kystnasjon som har enorme ressurser i fisk. Om vi ikke gjør noe med plasten i havet vil vi om noen år fiske ferdig fylt fisk, med mikroplast. Det er allerede et problem, som ikke blir mindre med det ensartede fokuset på klima.

INP foreslår i sitt partiprogram «Plast for penger». Dette skal finansieres gjennom allerede avsatte midler i bistandsbudsjettet. «Plastic for Money» betyr at vi i Norge konsentrer bistands arbeidet langs 10 av verdens verste forsøplede elver og havnebasseng. Vi oppretter mottak og forbrenningsanlegg. Her vil vi betale for søppelet som blir levert. Dette vil ha flere effekter; folk i arbeid, 98 % av all plast i havet stoppes før det når havet og holdningsskapende. I tillegg vil befolkningen skape en fremtid for seg og familien som blir mindre syke av forsøplingen som enkelte steder er virkelig omfattende. Samtidig må det ryddes i havet, det haster.

INP ser på plast i havet som vår tids største utfordring for fremtidens generasjoner og miljøet. Kloden vil overleve sammen med mennesker, planter og dyr om gjennomsnittlig temperatur øker 5-6 grader. Men vi vil ikke overleve om vi ødelegger matfatet vårt. Alle land må selv velge hva de kan bidra med, vi mener Norge kan bidra med miljøarbeid og ta mindre del i klimasatsingen. Det er nå en gang slik at vi har en pengesekk og må prioritere knallhardt og hele tiden gjøre en kost nytte analyse. Vi har ikke råd eller tid til å gjøre alt på en gang. Vi ser også at Det norske storting med den tidligere nevnte grønne omstillingen skal fortsette forsøplingen av matfatet vårt, ved en storstilt utbygging av havvind som INP tar sterkt avstand fra.

Dette er grunner til at INP ønsker at Norge skal trekke seg ut av Parisavtalen. Midlene vi bruker i disse symbolske forpliktelsene vil kunne brukes til formål som virkelig monner i verdenshavene som nå skriker på nåde.

Møre og Romsdal INP mener vi ikke kan fortsette denne grønne symbolpolitikken uten å gjøre noe med Miljøet, klima har fått for stort fokus, rydder vi opp i forurensing og miljøsynder vil dette få positive innvirkning på klima. La oss stoppe denne symbolpolitikken som havvind utbygging, som bare forurenser havene enda mer.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøI ein uttale til mellom anna E39 Ålesund til Molde, eller omvendt, uttaler Transportforvaltning Midt i SVV (05.03.24) mellom anna, ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøEg har vist til forpliktende mål i klimapolitikken. Med gjeldande tiltak er vi langt frå å oppnå dette målet.Så har ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrDet kloden ikke tåler, er enormt kraftkrevende ferger. Når Møreaksen avløser 3 fergesamband, blir enorme mengder elektrisitet frigitt, langt mer ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøDet akkurat det eg sa, der må vere likhet mellom Loke og Tor. Også reduksjon av farta gjennom Tautratunellen frå ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrHurtige trafikkreduksjoner oppnås ved å redusere fartsgrensene i dag på allerede sterkt trafikkerte veier, slik som rundt Ålesund. Uten utviding ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøDette vil ramme alle, også der framskrivingane av trafikk er 50+. Naudsynt trafikkauke til å betale tilbake bompengefinansieringa. Sjøl om SVV ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse