I dag kom statistikken som viser matvare økningen i pris fra SSB. Den viser at Konsumprisindeksen (KPI) har stige med 4,8 prosent det siste året fra desember 2022 til desember 2023. Samtidig har prisen på mat og alkoholfrie varer økt med 8,9 prosent.
Fra januar til desember har prisen på matvarer økt med 10 prosent, noe som er den høgste årsveksten siden 1982. Alle matvarer har økt i pris, men prisveksten er størst i grønnsaker og frukt.
Lønnsutviklingen generelt i samfunnet har siste året har vert på 5,5 prosent, og det er lite som tyder på at renten blir satt ned med det første.Det vil si at mange husholdninger vil slite fremover. Legger vi det sammen med høge kraft og drivstoffpriser og at alle varer og tjenester har økt så kan vi trygt si at kjøpekraften vil minske hos de fleste også vi sjøfolk.
Så det vil nok generelt i samfunnet, være et forhøyet lønnskrav i forhandlingene fremover.
I år er det hovedoppgjør. Mange sjøfolk jeg snakker med, sier at i år må vi sjøfolk generelt ha et kraftig lønnshopp. Spesielt i Offshore segmentet.
Så utifra det jeg hører fra sjøfolk, så ligger det et kraftig forventningspress på forhandlingene til høsten.
Det er ikke bare et krav om høgre løn, som mange mener må komme på plass i disse forhandlingene. Det er også arbeidsvilkår og det må på sikt være et økt fokus på HMS i forhold til negativ påvirkning til helse generelt, i alle departement ombord. Her må det komme flere tiltak i årene fremover. Som helse- og kreftregistre hos sjøfolk og oljearbeidere, og en må se på seilingstid i forhold til psykisk helse- og belastningsskader.
Det ble prøvd av fagfolk innen helse i fjor å få myndighetene til å etablere helseregistre for sjøfolk og oljearbeidere, men regjeringen avslo det.
I forpleining jobbes det nå med å fremme krav om forbedring i arbeidssituasjon, klarere arbeidsfordeling og stillingstitler i henhold til utdanning og kompetanse, og generelt en økning i holdningen til denne yrkesgruppen.
Dette er en yrkesgruppe som nå har satt ned foten og vil jobbe aktivt for å få frem deres arbeidssituasjon, helseutfordringer, jobbe for økt rekruttering og øke andelen norsk forpleining i sjøfarten.
I segmentet offshore er det lysere utsikter i årene fremover, enn vi har sett på mange år. Samtidig ser vi at rederiene sliter med å få folk. Dette er noe næringen selv og myndighetene må se på med største alvor.
Derfor må næringen og myndighetene lytte til sjøfolkene og samarbeide med sjøfolkenes organisasjoner om hvordan en skal øke rekrutteringen, men også hvordan beholde kompetansen som allerede er i segmentet. Det betyr også at en må jobbe utenfor boksen, men det kreves at organisasjonene er på og det gis lite rom for feil. Ellers kan vi komme galt ut, og det er ingen tjent med.
På tampen av fjoråret, ble det statsrådskifte i departementet som vi sjøfolk skal forholde oss til. For oss vanlige sjøfolk er vedkommende fullstendig anonym. Vi vet ikke om hun er klar over at vi eksisterer og vi er nå rimelig usikre om regjeringens lovnader om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sektor og i norsk farvann fra før valgkampen, under valgkampen og etter valgkampen vil holde seg oppe.
Det er på tide hun kommer på banen og det er på tide at politikere generelt i alle parti viser støtte og interesse for våre synspunkt og til våre organisasjoner. Og vil de ikke det må vi mobilisere til valgkampen neste år. Da er det stortingsvalg.
