Dette blir bare verre og verre! Galskapen i Helse Møre og Romsdal eksploderer annenhver dag. Når kommer det et styre og en ledelse som har pasientene i hele fylket i sentrum? Et helt legitimt spørsmål. Dette vil ingen ende ta. Det er så mange floskler som verserer og forsvares på det mest skruppelløse viset. En bryr seg katten i hvordan man skal ivareta pasientene på en best mulig måte. Her er det pengene som rår.
Det minste befolkningen i Nordmøre og Romsdal bør forlange, er et konkret regnestykke over de besparelser en endring av fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal vil gi. Både i og utenfor sykehusene. Ikke glem å ta med kostnadene til økt ambulansetjeneste, helikoptertjeneste, ambulansebåt, følgetjeneste og jordmorberedskap, gjestedøgn i andre fylker etc. Eller har dere tenkt å presentere et like dårlig regnestykke som den gang barneavdelingen ble helgestengt?
Fagfolkene kan legge frem så mange faglige «bevis» de bare vil. Det er tilsynelatende ingen som bryr seg. Det er nylig lagt frem en rapport om reisevei og risiko for kvinner i fødsel! I korte trekk så burde konklusjonen i den være nok for å sette foten ned (Engjom H et al 2017). Men nei da, her kjører man på som om nylig fremlagt forskning ikke eksisterer. Vi «er nødt til» å komme med konkrete tiltak for besparelser. Hvorfor i all verden, skal det gå på bekostning av våre fødedamer i Møre og Romsdal? Når har dette blitt legitimt? Syns man det er viktigere å redusere, enn å komme med konkrete tiltak som ivaretar liv og helse på en best mulig måte?
De familiene som blir rammet av galskapen, har ikke de like rettigheter som andre innbyggere til en trygg og god omsorg? Erna Solberg ønsker seg flere fødsler.
Med all respekt: for ett hån mot damene våre her i fylket! Hun burde gå i bresjen for de svakeste gruppene og kreve at helseforetakene må slutte å lage sin egen virkelighet ved valgene som tas. Loven om «Et Trygt Fødetilbud» har statsministeren selv vært med å vedta.
I denne sammenheng spiller ikke kjøttvekta noen rolle. Her må det klare retningslinjer til hvordan denne gruppen skal håndteres. Som utøvende fagperson føler jeg skam over at de som er satt til å forvalte våre helsetilbud ikke er i nærheten av å vise at de forstår hva dette handler om for de enkelte som blir rammet.
Ikke en eneste gang har jeg sett at helseforetakets styre og ledere tar hensyn til de som blir rammet, eller i noen form, ytrer sin bekymring.
Hvilken planet er dere på? Kom dere ned på jorda og forhold dere til de pasientene dere er satt til å organisere tjenester for!
Hva skal vi ellers med dere?