Av Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista
«Vi må ikke skape frykt blant fødende», sa statsminister Erna Solberg under partilederdebatten fredag. Uten antydning til ironi.
Da er det kanskje på tide å slutte å legge ned fødeavdelinger og sykehus over hele landet, og heller gjenåpne alle de sykehusene og fødeavdelingene som er blitt lagt ned?
For det er du Erna, og din regjering som for øyeblikket er ansvarlig for fødeavdelinger og sykehus, og det er din statsråd som bestemmer at fødeavdelinger og sykehus skal legges ned. Selv om både statsminister og statsråd stadig forsøker seg på nytale, så innebærer sentralisering og sammenslåing av sykehus nødvendigvis at noen sykehus blir lagt ned, og at mange ender opp med større avstand til livsviktige spesialisthelsetjenester. For uansett hvor mange ganger statsråden gjentar at tilbudet er godt, så blir ikke avstanden kortere. Og alle som har opplevd at de selv eller noen av deres nærmeste har hatt behov for å komme seg raskt til sykehus, vet at nærhet trumfer alt. Det hjelper ikke hvor flinke leger de har på sykehuset om man aldri når frem i tide. Ved fødselskomplikasjoner, pustestans, hjertestans, slag og høyenergiskader er det avstanden til sykehuset som er viktigst.
Nå er det selvfølgelig ikke bare den sittende regjeringen som er skyld i at spesialisthelsetjenesten generelt og fødetilbudet spesielt har blitt dårligere. Og det er regjeringspartnerne selvfølgelig nøye med å påpeke:
«Frp-leder Siv Jensen fulgte opp og gjentok listen over fødesteder og akuttmottak som ble nedlagt da Sp satt i regjering fra 2005 til 2013. Den overrumplet hun Vedum med hos TV 2 onsdag. Hun ba Vedum «gå litt stille i dørene», siden han hadde stått for det hun kalte «tidenes sentralisering, mens han hadde makt.
Da ble Vedums ansikt en anelse rødere, mens han pekte i retning de blå på motsatt side:
– Dette er politikk på sitt dårligste. Poenget er hva vi *ønsker*. Vi ønsker å bygge opp akuttilbudet og ha en god fødeberedskap i hele Norge, svarte Vedum. (tv2.no)»
Med det utsagnet lurer jeg på:
Er det en konkurranse i å legge ned mest mulig?
Ja, det er riktig at sentraliseringsiveren startet allerede med det rødgrønne prosjektet som også Senterpartiet var en del av. Den største trusselen mot tjenestetilbudet på alle tjenesteområder heter New Public Management, og er navnet på den ulykksalige villfarelsen som går ut på at offentlige velferdsgoder kan administreres etter bedriftsøkonomiske og markedsøkonomiske prinsipper. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg har merkelig nok funnet det for godt å bruke statsministerposten til å kjempe om ettermælet som den statsministeren som har ødelagt velferdsstaten mest, godt hjulpet av sine respektive regjeringspartnere. Det er ikke mange i den norske partifloraen som kan holde hodet hevet etter sin deltagelse i norske regjeringer etter 2001.
Den aller største trusselen mot spesialisthelsetjenesten er imidlertid foretaksmodellen som ble vedtatt på stortinget i juni 2001 av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Foretaksmodellen har fjernet ansvaret fra folkevalgt styring og kontroll, og flyttet det til eieroppnevnte foretaksstyrer. Eieren skulle vel i praksis være deg og meg, alle vi som betaler skatt og stemmer inn våre representanter i kommunestyrer, fylkesting og storting med jevne mellomrom. Men eieren er i dette tilfellet representert ved én eneste person; nemlig statsråden i helsedepartementet. Denne statsråden blir ikke valgt av folket, men blir pekt ut av regjeringssjefen; dvs statsministeren. Og på samme udemokratiske måte peker altså statsråden ut de styremedlemmene som statsråden ønsker seg, og som vil lystre statsrådens minste nikk.
Nei, vi må for all del ikke skape frykt blant fødende.
Valget nærmer seg. Stem på noen som vil deg vel.
