Utover 1950-tallet arbeidet de tre kommunene på Smøla, Hopen, Brattvær og Edøy, om å få opprettet en ferjerute fra Kristiansund til Smøla. Ordfører i Edøy, Olav Gjernes, fikk plass i fylkets veinemnd.
Ferjeruten skulle være en fortsettelse av den tidligere dampskipsruten med anløp på Hitra og Frøya, som hadde gode forbindelser til Kristiansund gjennom mange år. På Hitra og Føya var det ikke ferjekaier, men vanlige anløp på kaier med passasjerer og gods.
De tre kommunene ble enige om at ferjeleiet på Smøla skulle ligge på Straumen, men det lå en økonomisk utfordring i å få finansiert kostnadene med tilførselsvei, parkeringsplass og selve ferjeleiet. I planen for næringsutvikling i Trøndelagsfylkene og på Nordmøre, den såkalte Trøndelagsplana, var det avsatt midler til bygging av veier på Smøla. Veisjefen ville benytte disse midlene til utbygging av ferjeanløp til øysamfunnet. Kommunene ønsket derimot at midlene skulle brukes til veiutbyggingen rundt Smøla. De valgte derfor å ta opp et lån på kr 150.000 for å forskuttere forventede statlige midler til ferjekaiutbyggingen. Denne ordningen ble akseptert av departementet, og arbeidene kom i gang på vårparten i 1957.
MRF hadde gitt lovnad om at de skulle være klar med en ferje som kunne brukes i denne havgående ruten fra Straumen til Kristiansund med anløp av havner på Hitra og Frøya. Det ble derfor tidlig klart at MRF ville sette inn den bilførende sjøbussen «Valldal», som hadde lukket forskip, i ruten.
Det var allerede etablert bussruter på Smøla. Samferdselspioneren Jens Sætran på Smøla hadde kjøpt en Ford 1936-modell buss etter krigen, og det ble kjøpt en ny buss fra Aarø Auto i 1954. I forbindelse med planene med opprettelsen av ferjesambandet ble det etablert et eget selskap, Smøla Bil- og Båtlag LL, den 4. mai 1957. De fikk kjøpe bussene og ta over konsesjonen til Jens Sætran. Smøla Bil- og Båtlag var dermed klar til å ta seg av rutebiltrafikken på Smøla og båtrutene mellom fast-Smøla og øyene utenfor.
Den 29. juli var det klart for det første anløpet med «Valldal». Det var virkelig folksomt ved den nye ferjekaia på Straumen denne dagen med flagg, blomsteroverrekkelser og alt som hørte med ved en så stor begivenhet.
På denne første ferjeturen var det også med en nyinnkjøpt buss til Smøla Bil- og Båtlag, ledsaget av styreformannen i selskapet, Anders Algarheim. Sjåføren, Alf Bjøringsøy, fikk æren av å være den første som kjørte over ferjelemmen på Straumen. Bussen ble på folkemunne kalt «Tingvoll-merra», da den tidligere hadde trafikkert på Tingvollhalvøya. Det var viktig at bussen ikke var for bred til de smale veiene rundt Smøla. Derfor ble nettopp denne kjøpt inn. Kaptein på Valldal denne dagen var Petter Johan Øie.
Ellers ble det overført mannskap til «Valldal» fra rutebåten eller «dampen», som de kalte den på Smøla, bl.a. veiværingen, los Ernst Pedersen, som var førstemann ved roret. Han hadde inngående kjennskap til denne lange ruten, hvor det til dels var mange skjær og grunner. Ernst Pedersen hadde også skrevet en sang til åpningen av ferjeruten til Smøla.
1. juli 1957 var merkedag i samferdselshistorien på ytre Nordmøre. Senere har smølaruten blitt innkortet flere ganger. Fra 2007 har ruten vært Edøya-Sandvika. Fra 2020 kom det to hybridferjer i sambandet, som en del av det grønne skiftet. Fra sommeren 2023 ble disse gratis. De meste kjente ferjene i smølasambandet har vært «Smøla» I (1959–1967), «Smøla» II (1968–1977), «Tustna» (1977–2012) og «Edøyfjord» (2012–2020).
Det var folksomt denne begivenhetsrike dagen i Smøla sin samferdselshistorie. Bilde fra Nordmørsmusea.
Alf Bjøringsøy ble den første som kjørte opp ferjebrua på Straumen med den nyinnkjøpte bussen. Bilde fra Nasjonalbiblioteket.
Direktør Berntsen i MRF og andre gjester var til stede ved åpningen av ferjesambandet. Foto: Ellen Rangnes
Sang til åpningen av ferjeruten til Smøla, skrevet av styrmann Ernst Pedersen.
