«Norge har en god akuttmedisinsk beredskap», kan vi lese på side 77 i Nasjonal helse- og sykehus plan 2020–2023 som skal behandles på Stortinget 12. mai. Denne ble skrevet før verden og Norge ble rammet av pågående pandemi!

Å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund ble vedtatt FØR forskning om økt spedbarnsdødelighet ved reisevei over en time ble publisert. Avdelingen ble forsøkt nedlagt i fjor, men Bunadsgeriljaen klarte å utsette dette. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet med støtte fra rødt, har tatt innover seg ny kunnskap om sammenhengen mellom økt reisevei, økt spedbarnsdødelighet og komplikasjoner hos mor, og har sammen skrevet et forslag om å beholde fødeavdelingen. Arbeiderpartiets utspill 28. april viser at de ikke kommer til å vektlegge ny kunnskap.  De varsler at de vil stemme imot.

Ingen vet resultatet av pandemien ennå. Vi vet at mange land, inklusive Norge, ble tatt på sengen av mangel på intensivplasser og smittevernutstyr. Ifølge DBS er de mest sannsynlige krisene matbåren smitte, pandemi og legemiddelmangel. I forbindelse med den pågående pandemien er feltsykehus har blitt satt opp flere plasser. I Møre og Romsdal har alle fire sykehusene tatt i mot coronasyke pasienter. Smitteutbruddet i Norge ble sinket nok til at beredskap kunne bygges opp, men fortsatt mangler det testkapasitet og beskyttelsesutstyr for helsearbeidere. For å ha beredskap til coronasyke pasienter måtte alle elektive behandlinger stoppe opp. For fødende har pandemien medført at obligatoriske undersøkelser har blitt utsatt eler avlyst. Vi har ikke planlagt for å håndtere en pandemi og fortsatt ha kapasitet til ordinære pasienter. Vi har satt oss selv i denne situasjonen ved å redusere antall sykehussenger og sentralisere helsetjenestene. Bunadsgeriljaen var selv til stedet under konferansen hvor nasjonal helse og sykehusplan ble presentert. Ikke et ord om struktur ble nevnt. Og vi fortsetter å legge ned funksjoner. Uten tanke for at det gjør oss mer sårbare ved pandemi.

I utkast til delfunksjonsprogram, s. 12, utarbeidet av Helse Møre og Romsdal i 2016 – mens de fortsatt trodde de hadde råd til opprinnelig sykehusbygg – var følgende foreslått for smittevern:

• Ett av 12 sengerom i et sengeområde skal være utformet som kontaktsmitteisolat.
• Kortidsenheten skal ha to kontaktsmitteisolat
• Ett av intensivrommene skal være kontaktsmitteisolat
• Ett av sengerommene på Tung overvåking skal være kontaktsmitteisolat

Anbefaling luftsmitteisolat

• Ett av intensivrommene skal være luftsmitteisolat
• Ett sengerom i sengeområde for infeksjonspasienter skal være luftsmitteisolat
• Ett mottaksrom i akuttmottaket skal være luftsmitteisolat

Nå er det planlagte sykehusbygget tegnet om og redusert ytterligere i areal. HMR har opplyst at alle planlagte funksjoner er med, men de har ikke klart å redusere investeringskostnaden nok. Dette betyr at skal de holde seg innenfor rammen Stortinget har satt, må de begynne å redusere på funksjoner. Skal de ta på alvor lærdom fra pandemien og bygge inn for større pasientgrupper hvor både kontakt- og luftsmitte skal tas hensyn til, må enten funksjonene reduseres ytterligere eller bevilgningen økes.

HMR har heller ikke klart de økonomiske forutsetningene som lå til grunn for Stortingets godkjenning og det er også stor usikkerhet om de virkelig oppnår 100 millioner i såkalt «effektiviseringsgevinst» som er det man budsjetterte å spare med å ha ett sykehus i stedet for to. Erfaringer fra andre sammenslåinger viser at dette er «optimistisk». I tillegg skulle HMR effektivisere driften med 100 millioner pr år før innflytting – totalt 600 millioner. Mesteparten av dette er lønn.   

Søker man i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 finner man ikke pandemi nevnt. Søk etter epidemi, multiresistent eller bakterier ga heller ingen treff. Det vi finner under kapittelet om beredskap er derimot «førstehjelp i befolkningen». Dugnad er tatt inn! Men ikke pandemi som DSB hadde som den største trusselen mot Norge i 2019!

Med dette som bakteppe er det oppsiktsvekkende at Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet kommer med disse uttalelsene til tidens krav 28. april:

«Bunadsgeriljaen er opptatt av trygghet for de fødende. Det er Arbeiderpartiet også. Men vi må ha med oss at det er utfordrende å få finansiert sykehuset på Hjelset. Også andre steder i landet står det store investeringer i kø. Vi må ha forsvarlighet og forutsigbarhet i vår sykehuspolitikk», sier Kjerkol.

«Å bevare fødeavdeling i Kristiansund betyr at det fortsatt vil være fire akuttsykehus i Møre og Romsdal. Beslutningen om at det skal være tre, er allerede tatt. Skulle det vært fire, måtte dette blitt utredet på nytt, sier Ingvild Kjerkol, som er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, til Tidens Krav.

«Ap er det partiet som vil bruke mest penger på spesialisthelsetjenesten, men selv ikke med vårt budsjett ville det vært penger til to akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal»,  sier Kjerkol.

Ut fra disse forutsetningene, forstår alle at penger til et nytt fellessykehus tas fra drift. Dette vil medføre store konsekvenser for folk i regionen som vil få et dårligere helsetilbud over flere år. Vi vil se arbeiderpartiets utregninger av de samfunnsmessige konsekvensene av dette. Vi vil se budsjettet!

Våre fremste politikere skal behandle en plan for våre fremtidige helsetjenester, dette blir gjort uten at man vet konsekvensene at pandemien.  Vi vet ikke hva vi vil utsettes for og må tåle de neste månedene – kanskje de neste årene. Det eneste vi vet er at vi har for få senger, for få intensivplasser og alt for lite helsepersonell.

Å være et «styringsparti» betyr ikke at man ikke kan endre kurs hvis det viser seg at valgt kurs er bygd på utdatert kunnskap. Å være styringsdyktig betyr å ta innover seg ny kunnskap og endrede forutsetninger. Arbeiderpartiet fortsetter med kurs mot kanten av stupet og begrunner det med at retningen var vedtatt før man så kanten. Vår bekymring er at de tar med seg mødre og babyer i dragsuget.

Ingrid O. Uthaug – Høgskolelektor
Anja Cecilie Solvik – Daglig leder

Bunadsgeriljaen