Er det Reitan Eiendom (Rema 1000) og Bane Nor Eiendom (Den Norske Stat) som skal drive med byutvikling i Kristiansund? Byutvikling er altfor viktig til at dette skal overlates til 2 eksterne eiendomsbesittere, et enkelt arkitektselskap og byens byråkrater og politikere. 

Tidligere bystyrerepresentant for Høyre og mangeårig leder av havnestyret i Kristiansund, Tor Johansen skrev et utmerket innlegg i Tidens Krav 3. februar om bygget som skal huse byens nye «utdanningsinstitusjon». I dette innlegget la jeg jeg inn flere kommentarer i nettutgaven i Tidens Krav. Kommunens representant for dette prosjektet, Moland Mauseth, kommenterte disse. 

Han skriver følgende til undertegnede: «Du skriver også i et annet innlegg at det er kommunen og høgskolen som står for tegningene. Dette er ikke riktig. Som omtalt flere ganger i Tidens Krav bygges og tegnes bygget av private utbyggere» 

Disse private utbyggerne er Reitan Eiendom og Bane Nor Eiendom. Med seg på laget har de arkitektselskapet Pir II i Trondheim. Disse aktørene, i samarbeid med Kristiansund kommune og høyskolen i Molde driver med byutvikling av det som må sies å være «indrefileten» i byen.  Selskapene er selvsagt i sin rett til å engasjere et arkitektselskap, for så å komme med et forslag på et bygg de selv skal finansiere og bygge, men det er et «men» her. 

Planene som er lagt frem, omfatter ikke bare selve bygget, men faktisk utviklingen av en "liten bydel" på Kirkelandet. Da må man spørre om det er smart av Kristiansund kommune «å legge alle eggene i en kurv» - og det til 3 selskap som ikke engang har «byens «DNA» i seg.

Dette står skrevet på kommunens hjemmeside: 

«I henhold til plan- og bygningsloven § 12-8 varsles det om oppstart av detaljregulering. Planområdet ligger i Kristiansund sentrum mellom Fosnagata, Astrups gate og havnebassenget. Forslagstiller er Devoldholmen Utvikling AS. Pir II er reguleringsarkitekt.

Kravene til de innleverte forslagene er at konseptene skal vise en utbyggingsstruktur som gir rom for ulike formål som bolig, næring, forretning/dagligvare og offentlig/privat tjenesteyting. De skal også ivareta områdets funksjon som byens kollektivknutepunkt, ivareta stamnetthavn og hurtigrutekai, legge til rette for sykkel og gange, skape godt lokalklima, samt knytte sammen Vågen og sentrum på en bedre måte» 

Devoldholmen Utvikling AS, eies av Reitan Eiendom og Bane Nor Eiendom. Men andre ord har kommunen delegert all jobb med å utvikle selve bygget, samt områdene rundt til andre - som ikke engang har tilknytning til byen, utover at de driver noen kolonialbutikker.  Vil nevne at Rema 1000 med dette får bygget en «Rema 1000 butikk» på området som regnes som byens «indrefilet». Det er lite sannsynlig at kommunen hadde latt andre butikkjeder få etablere seg på denne tomten. Man kan vel si at dette er kommunens belønning til selskapet som tar kostnadene.

Det er andre enn kommunen selv som utvikler, tar prosjektkostnadene og står for byggingen. Kommunen skal kun godkjenne dette. Når man velger en slik modell, må man trå ekstra varsomt. Det kan bli stilt spørsmål om habilitet.

Planene skal etter hvert opp i plan - og bygningsetaten. De som behandler søknaden vet at kommunen har velsignet prosjektet, de vet at utbyggerne har brukt flere millioner kroner – og ikke minst er de klar over at det haster for kommunen å få dette prosjektet i havn. Da er det også en risiko for at prosjektet «sklir gjennom» uten store bemerkninger.  

Det må være lov til å spørre seg om hvorfor kommunen overlater et så viktig prosjekt mer eller mindre i sin helhet til andre? 

Kan det være fordi at kommunen synes det " bekvemt " at andre bruker tid og penger på å utvikle området? På meg virker det nesten som om kommunen er så " sugen" på å få satt i gang at de lar andre sitte i førersetet. 

Det bør gjennomføres en åpen arkitektkonkurranse

Bør ikke denne type prosjekter settes ut på anbud/ arkitektkonkurranse i kommunens regi, slik at man får flere forslag å forholde seg til? I stedet har kommunen i samarbeid med Devoldholmen Utvikling AS invitert til et parallelloppdrag, hvor 3 arkitektfirma fikk komme med sine forslag. Hvilke stemmer som er vektet høyest kan man spekulere i, men det er vel ikke urimelig å tro at det er stemmene til de som betalt for « arkitektkonkurransen» er de som blir vektlagt.

Byutvikling bør utføres av erfarne arkitektselskaper som har jobbet med byutvikling. De har evnen til å se helheten, se dette i sammenheng med tidligere arkitektur, trender, samt å kjenne byens «DNA». Byutvikling er ikke for amatører. Vi har tidligere sett resultatet av det skandaløse «Kaibakkenprosjektet». Jeg synes heller ikke Carolines plass med dysfunksjonelle benker og Rådhusplassen med søppelbøtter med en altfor moderne «look» , og en rustet jerntrapp som ikke passer sammen med Rådhusets byggestil. Alle disse prosjektene står til stryk etter min mening..

Derfor mener jeg at det bør utlyses en åpen arkitektkonkurranse. Det er en mer ryddig prosess. Byens befolkning tror jeg vil føle en større trygghet om dette blir gjort. Et slikt prosjekt må ha en legitimitet og forankres hos byens befolkning – og ikke bare hos kommunens administrasjon.

Hvem eier hva av områdene rundt Rutebilstasjonen?

Slik jeg er blitt fortalt, eide disse 2 selskapene inntil nylig kun den gamle Rutebilstasjonen samt «noen meter» foran og bak bygningen, men nå har de i tillegg ervervet seg flere av områdene rundt. Dette er områder som Nordmøre Havn hadde disposisjon over til havneutvikling. (disposisjonsrett). Denne er vernet av havne - og farvannsloven, og står dermed over kommuneloven. Dette blant annet fordi at kommunenes rådmenn ikke skal kunne stikke sine hender ned i «honningkrukken».

Er det slik at Kristiansund kommune på egen hånd kan selge ut disse arealene? Har kommunene som eier Nordmøre Havn, godkjent at Kristiansund kommune på vegne av dem skal kunne selge dette området? Har de mottatt noen kompensasjon for salget? Har Kystverket gitt klarsignal for salget? Jeg savner en uttalelse i fra Kystverket og Nordmøre Havn. Mener de at alt er gjennomført på en korrekt måte, eller har de innsigelser? 

Har eierkommunene gitt tillatelse til at eiendommen bygges ut, og forstår de at det er Kristiansund kommune som tjener på dette? Området skal kun benyttes til havneformål.

I Kristiansund kommune har rådmannen satt kommuneadvokaten inn som styreformann i Kristiansund og Nordmøre Havn, og sin nestkommanderende inn som ny havnefogd. Man kan spørre seg om dette det ble gjort for å få kontroll på arealene.

Helt uavhengig av eierforholdene må en stille spørsmålet om det er riktig at to eiendomsselskap skal drive med byutvikling i Kristiansund. Disse selskapene sitt ønske er å drive gjennom prosjektet på en måte som de er best tjent med. De vil bygge høyt for å få maks ut av tomten de har kjøpt, de vil få sin nye Remabutikk i bygget og de vil få sikre leietakere (fylkeskommune/kommune) 

Det som er best for disse selskapene, er ikke nødvendigvis det som er det beste for byen. Det er lite sannsynlig at de i like stor grad er opptatt av at Kristiansunderne må leve med resultatet til evig tid. 

Hva med beboerne i nærheten som mister utsikt og får et verdifall på sine eiendommer? 

Hva mener beboerne som bor ved «Helsehuset» og i Fosnagaten? De vil miste sin utsikt og vil få et betydelig verdifall av sine eiendommer? Har de rett til å uttale seg, eller er det slik at de ikke kan uttale seg fordi de ikke kan hindre utviklingen som det heter så fint?

En ny utdanningsinstitusjon vil være viktig for Kristiansund og Nordmøre

Jeg synes det er bra at området skal brukes til en utdanningsinstitusjon med mer. Det vil bety en vitalisering av sentrum. Nye undervisningstilbud med Fagskolen i spissen er særdeles bra.

Emil Hvitsand skriver i kommentarfeltet i samme innlegg: « - og man bør derfor gå videre og spørre seg om hvem det skal fungere for. Bare for utbyggere og brukere, eller skal man også inkludere øvrige innbyggere. Som også blir berørt av byggets utforming» 

Jeg på ingen måte imot at det skal etableres en utdanningsinstitusjon på Devoldholmen, men jeg stiller spørsmål og er kritisk til om alt er like gjennomtenkt og har gått riktig for seg. 

De siste ukene har kampanjen: «Arkitektopprøret» fått Norge til å våkne. De sier: «Vi krever plass for en tradisjonsorientert arkitektur og byplan». Kristiansund kommune og de som er ansvarlig for bygningene på Devoldholmen bør lytte til dette opprøret. Bygningene som er planlagt på Devoldholmen mener jeg er for dominerende og passer ikke inn i byens maritime miljø.