Av Finn Arne Follestad, fylkesleder Møre og Romsdal INP

Spørsmålet skal ikke jeg svare på, men man kan virkelig begynne å lure.

Leser man i det fremlagte statsbudsjettet fra vår nye regjering, så kan man spørre seg om nettopp dette.

Vi skjønner alle at med de maskinene som er om bord så blir ikke den maritime næringen grønn med det første. Men med det som er foreslått så legger man ikke føringer for at den skal bli så mye grønnere.

En foreslått CO₂-avgift på 28 %, samtidig som man kompenserer dette for transport på landeveien, gjennom redusert elavgift, riktignok bare en dråpe i havet, men dog.

Lavere trafikkforsikringsavgift og veibruksavgift er faktorer som medfører at man innen den maritime næringen kan stille seg spørsmålet: er ikke sjøfolk vanlige folk?

Skal man virkelig legge til rette for et symbolsk grønt skifte så bør man ha de samme refusjonsordninger for hele transportsektoren. Ja det er selvfølgelig vanskelig å gi rederiene redusert trafikkforsikringsavgift og veibruksavgift, men hva med CO₂-avgiften? Hadde man redusert denne, hadde dette slått likt ut for trafikkbransjen uansett hvilket segment man operer i.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er foreslått med et tak på 220.000.

Nettolønnsordningen som på mange måter har vært garantisten for at vi har sjøfolk i Norge i dag, som har vært stimuli som har gjort at vi i dag har lærlinger og en rekrutering til yrket blant norsk ungdom.

I dette bildet må vi også stille oss spørsmålet om sentraliseringspolitikken fortsetter? Skal man fortsette å svekke en næring som i stor grad sysselsetter i distriktene?

INP mener at om Norge skal kunne kalle seg en sjøfartsnasjon i fremtiden, må norske sjøfolk kunne konkurrere likt på lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel innen norsk økonomisk sone. Derfor vil INP jobbe for norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel innen norsk økonomisk sone.

Det samme skal gjelde for samtlige skip på oppdrag i lengre perioder for den norske stat og de selskapene staten har en direkte eller indirekte eierandel i.

Norske sjøfolk skal ha like god sikkerhet som andre yrkesgrupper på land.

I den sammenheng ser vi behovet for å sette AML som en overordnet lovgivning for sjøfolk med en tilpasning av dagens Sjømannslov (SAL). Dette betyr ikke at vi skal endre SAL, den vil bare bli en del av et felles HMS lovverk som gjelder for hele arbeidslivet i Norge.

INP vil videreføre nettolønnsordningen og tilføre økt kompensasjon for inntak av maritime lærlinger og kadetter, som et krav for tilknytting til nettolønnsordningen.

Nettolønnsordningen er en støtteordning (subsidie) til norske rederier og sjøfolk hvor fartøyene er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister.

INP vil følge de økonomiske konjunkturene i samfunnet og vil ikke ha noe tak på ordningen.

Samtidig vil vi sette inn en minstetakst for å sikre en forutsigbar ordning både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Ved å innføre norske lønns- og tariffvilkår i norsk økonomisk sone, vil man fremtvinge et registreringssystem og begrensninger for utenlandskflaggete skip som opererer i vår sone. Disse skal fortsatt kunne ta kortere, tidsbegrensede oppdrag, men for lengre oppdrag forutsetter vi tilknytting av sjøfolk til norskregistrert D-nummer slik at kontrollorganer lettere skal kunne gjennomføre kontroll av lønns- og tariffvilkår.

Fakta er at partiprogrammet til Industri og Næringspartiet er ført i pennen av sjøfolk, med mange års erfaring også innen fagforeningsarbeid.

INP er et moderat sentrumsparti, med et sterkt fokus på distrikts Norge.