Kjære det norske folk!
Ja, vi elsker dette landet! Men ikke som det nå skrider frem.
Ser du veien — og føler du takten mot stupet?
Hvem av oss stiller spørsmål på veien?
Felles trøst i en tragedie er ikke godt nok svar. Vi må stoppe opp. Vurdere. Massen beveger seg hypnotisk i samme retning.
Massemennesket individuelt evner ikke å ta ansvar og står heller ikke opp for sine handlinger, men følger gruppen ukritisk.
Hvem stiller krav til kjeltringene som har sneket seg inn i demokratiske posisjoner?
Moralsk og etisk forfall kaller vi det.
De fleste sier én ting og gjør det motsatte, lyver og manipulerer for å komme i posisjon til makt, autoritet og penger. De ofrer sin sjel på grådighetens alter for å tjene de få og seg selv, på bekostning av fellesskapets ressurser.
Vi som holder kjeft, som er feige, tier og snur ryggen til samtykker. Vårt felles ansvar, naturen og havet er utsatt for massive angrep fra kapitalistiske aktører der de store spiser de små.
Vi føler oss kanskje små med stort ansvar - men ansvaret er større enn oss selv.
Ansvar forplikter deg selv til å se hva du vil etterlate deg som fellesarv. Massiv nedbygging av natur og fjordsystemene med vindkraft og lakseoppdrett, gruvedrift med giftdeponi i fjorder. Er det en fremtid natur og miljøet vårt kan leve med?
Kan vi leve med at vi tiet?
Dårlige ting skjer fordi gode mennesker holdt kjeft, er blitt sagt.
Vi må ta ansvar for vår forvaltning av våre felles naturressurser.
Flertallets stillhet sammen med et demokratisk system som har blitt korrupt står i veien. På toppen kommer et gedigent propagandaapparat i det «grønne skiftes navn» som legger naturen vår i grus, med «positive» agendamål som forklaringsmodell.
Du skal være bra dum om du går på den, men propaganda over tid virker. Bare se på hjernevasken som myndighetene og media står bak. De argumenterer for å legitimere stadig høyere strømpriser som ett eksempel. Datasentere, batterifabrikker, elektrifisering av oljeinstallasjoner og utenlandskabler er eksempler på at myndighetene skaper et marked for økt bruk av strøm, hvilket i etterkant legitimerer å bygge ned naturen i det grønne skiftes navn. Dette er galskap satt i system.
Satsing på havvind og landbasert vindkraft holdes frem som motgiften til et sykt system de selv har skapt. Prognosen for naturens og folkets overlevelse blir bare verre.
«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» sa Arnulf Øverland.
Vi er ikke atskilt naturen. Vi er en del av den. Alt er vevet sammen i en hellig samskapelse. Som en mester sa: «Problemet er ikke at de ikke vet, men at de ikke vet at de ikke vet.» Det skal dog sies at det er enda verre å vite samtidig stilltiende å akseptere et økologisk ragnarokk.
Når vi blir fratatt muligheten til selvberging bør alarmen gå hos noen og enhver.
Dette kan oppleves som statsterrorisme, støttet av globale selskap mot eget folk og naturen.
Vi må reise oss som folk.
Gjøre opprør. Skaperverket dør.
Hvor er de religiøse nå? Vi trenger ikke deres skriftemål etterpå.
Her er ingen tilgivelse å få.
Tenk på hva våre etterkommere vil si.
Det er på tide at journalister gjør opprør mot fåtallets redaksjonelle diktatur. En journalist som ikke lenger er tro mot sin uavhengighet som sannhetssøkende levnes ingen ære. Indoktrinering av folket er undertrykkernes politikk.
Vi må følge kjærlighetens vei og kjempe for det vi tror på.
La oss lage en revolusjon mot disse mørke krefter og deres skapte illusjon.
Den verden de presenterer oss for skaper maktesløshet.
Hvor ble det av folkeavstemningen?
Lover og regler forandres i det stille, bak låste dører i tråd med overnasjonal agenda.
Vi som snudde ryggen til stilltiende samtykket, tilfredsstilt i vår egen lille boble. Ser du ikke at det knaker i grunnmuren? Å ha oppussing på overflaten hjelper lite om grunnfundamentet råtner på rot.
Slik oppleves vårt demokrati for dem som ikke snudde ryggen til. På tide å våkne nå. Det står om jordens liv. Dette er James Camerons «Avatar» i real time. Naturen ofres for verdipapirer, det handler likefullt om trangen til makt i allerede velfylte lommer. Psykologisk sett blir det aldri nok av noe for dem med trang for mer, det er egoets lov.
Byråkrater og resirkulerte politikere spiller på lag med de store utenfor landets grenser. Hvem blir mest tilfredsstilt, de store eller allmuen?
Noen store naturorganisasjoner er tause. De vi stolte på er kjøpt og betalt. Ingen ære levnes de. Alle får sine karmapoeng som i fremtiden vil svi. Og til deg som sa: «Hva skulle vi gjøre»? Hva gjorde du?
Våkn opp nå alle sammen.
Det er ikke for sent å redde siste rest av urørt natur.
Det handler om mer.
Det handler også om å redde deg og meg. Dette er kampen mellom lyset og mørket. Ikke gjem deg i massen nå. Reis deg og ta ansvar.
Du tror det ikke før du ser det.
Du tror det ikke, for du vil ikke se det.
Ikke kom å si at du ikke visste.
Du glemte bare å lytte til deg selv.
I år skal vi tillates at vi feire vår grunnlovsdag etter to år med formaninger, dog med væpnet politi.
Ser du ikke endringene som skjer?
Er vi som felleskap totalt blendet?
Det vil vi angre, om vi ikke protesterer.
Sann mine ord.
Til slutt en kort 17. Mai appell:
Kjære landsmenn og alle venner av naturen.
Denne 17 mai markerer vi også vår motstand mot ødelegging av norsk natur i det grønne skiftes navn. Vi viser vårt flagg som et symbol på vår motstand mot de ødeleggende krefter av vårt land. Vi må ikke la andre lands lovgivning styre over vår nasjons grunnlov. Det norske flagget har vært, er og skal alltid være et tegn på ekte verdier, likhet, nestekjærlighet, respekt og solidaritet.
Norge, vårt Norge, vårt kjære fedreland.
Vi forenes i kjærlighet gjennom økosorg og sinne, til styrket glød og kraft for naturen.
Vi mobiliserer motstandskraft mot de overgrep som skjer og legitimeres av våre folkevalgte. Vi må stanse ødeleggelsene som foregår og aldri gi oss. Våre fjell og fjorder skal bestå urørt også for ettertiden som bakteppe for vårt kjære land.
Vis ditt flagg til støtte, bytt ikke bort dine røtters flagg i bytte med annet. Den 8 mai. som nettopp var kunne vi feire 77 år i frihet.
Vi burde heise vårt flagg hver dag, for hver dag i frihet er en dag å feire.
La saganatten løfte drømmer og håp for vår jord og dette landet som vi elsker.
God 17.mai, kjære venner
