Helseforetaksreformen er med utgangspunkt i New Public Management (NPM) basert på at foretaksmodell med administrativ ledelse som styrte sykehusene ut fra økonomisk planverk.
Helseforetakene ble delt inn i regionale foretak og med fylkesvise underforetak. Regionforetakene ser en byråkratisk tung organisasjon med mange direktører innen fagfelt som skal være overordnet og som har egen agenda. Agendaer er styringsverktøy for hvordan sykehusstrukturen skal være innen underforetakene. Det som er klart er at alle regionene skal ha et regionssykehus med topp spesialister innen helsefagene. Underregionene styres ut fra hovedregionens agenda hvor det skal være økonomisk overordnede mål at disse regionene skal drives økonomisk i balanse og ikke ut fra det behov det er for tjenester.
Pasienter er nå blitt til biomasse med produksjonsmål at sykehusene skal produsere ut fra økonomisk bærekraft og i balanse.
Pasienter er ikke biomasse menn mennesker som ufrivillig har fått skader på sitt legeme enten fysisk eller psykisk. Disse skadene kan ikke måles i økonomisk verdi i krone og ører, men i menneskeverdier som ikke kan måles i kroner og ører. Sykehus nedlegges der de er bygd opp ut fra historisk plassering der behovet for sykehus er størst og der det er mest hensiktsmessig ut fra tilgjengelighet, beredskapsmessige årsaker, naturlig plassering i tyngdepunktet av pasientgrunnlaget. Vær og klima samt naturgitte hindringer er erfaringsmessige grunner til at plasseringene av sykehusene da sykehusene ble bygd.
Lederne av regionhelseforetakene har ikke gjort de erfaringer som det er å videreføre de strukturelle grunnprinsipper for sykehus. De har glemt hva som er basisen i hva sykehus er.
De overser de kritiske stemmene fra fagfolk som arbeider på sykehusene med å oppheve seg til orakler som vet alt og er best. Lederne ønsker sentralisering av prehospitale tjenestene ut fra økonomisk bærekraft fremfor de erfaringsmessige best plassering.
Når de bygger store regionssykehus er det ikke ut fra pasientgrunnlag men ut fra konkurransemessige årsaker der de nye store overdimensjonerte mausoleene skal konkurrere med hverandre om pasientene (biomassen). I vårt land er det ikke behov for alle de sykehuskolossene som skal være en forherligelse av ledelsens forfengelighet og ikke er ut fra behovet.
Helseforetakenes ledelse har nå så stor makt at vår lovgivende myndighet Stortinget ikke er i stand til å utøve korreksjoner. Foretakene er blitt en stat i staten utenfor enhver forvaltningskontroll og folkevalgt kontroll. Derfor så må Stortinget skrote denne styringselefanten og få tilbake den folkevalgte styringen. Dette må gjøres før hele helsevesenet i Norge blir ødelagt av disse lederne som sitter som mafiaguder og skalter og valter våre skattepenger ut fra egengevinst og bruker skattepengene til å bygge seg mausoleer for egenhevdelse uten risiko for ansvarliggjørelse av de feiltrinn de gjør.
Lederne i direktørstillingene og i styrene er håndplukket med basis i vennskap kameraderi, samme sosiale og utdannelse basis. De setter hverandre eller anbefalinger i ledelse eller i styrer. Det ligner mer på mafiakarteller med gudfedre og consiglieri. Nå er det på tide å bli kvitt dette uvesenet og få normale folk og folkevalgte inn i vårt helsevesen.
En annen ting som er vesentlig er at helseforetakene selv lager basisen for statistikker, rapporter og dokumentasjoner og kan vri og vrenge dem til det som passer dem selv. De kan manipulere disse til egen vinning og som passer deres virkelighetsforståelse. De er heller en fare for landet og er ikke redelig i sin fremferd.
