«Driva» var prototypen på en ny generasjon ferjer.
Høsten 1960 ble bilsalget frigitt. Det førte til en kraftig økning i ferjetrafikken utover 1960-tallet. Samtidig fikk ferjesambandene kortere overfartstid på grunn av økt veiutbygging. I 1961 oppnevnte derfor Samferdselsdepartementet et utvalg med to representanter fra Norges største ferjerederi, Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF), en fra departementet og Kåre Ellingsgård fra fylkesveikontoret. De skulle utrede byggingen av en ny generasjon rimeligere og mer effektive pendelferjer i forskjellige størrelser. «Driva», som ble overlevert fra Ulstein Mek. Verksted i 1963 for trafikk i sambandet Kvalvåg- Kvisvik, ble prototypen for videre ferjebygging i Norge de neste 30 årene. Ferjetypen fikk navnet «Møretypen». Dette markerte også en overgang utover 1960-tallet fra at rederiene fikk bestemme utformingen av ferjene selv, til at ferjene måtte bygges i henhold til departementets standardiserte ferjetyper. «Driva» ble den første standardferjen av type IV (40 biler).
Som liten gutt var jeg med min far ved Nordmørskaia i 1963. Her lå “Driva”, den første moderne pendelferja i Norge, for omvisning. En så stor og moderne ferje hadde vi ikke sett før. Og så kunne den gå frem og tilbake over fjorden uten å snu. Dette var noe helt nytt i ferjeflåten vår på denne tiden. Om noen hadde fortalt meg den gangen at ferja fortsatt skulle gå i rutetrafikk på Nordmøre i 2022, så ville det vært helt uvirkelig.
Mange samband
I 1963 ble “Driva” satt inn i sambandet den var bygd for, Kvalvåg-Kvisvik. Det første året var det problemer med motorløsningen, som var en mislykket utprøving med fire mindre Volvo Penta motorer koblet sammen med remmer. Dette ble løst med at «Driva» fikk et nytt fremdriftssystem i 1964 med en June Munktel-Diesel på 750 hk. Etter dette ble den en god og driftssikker ferje. I siste halvdel av 1960-tallet vokste trafikken så mye at selv storferja «Driva» ble for liten i Kvalvåg-Kvisvik sambandet. I 1972 ble den derfor avløst av den nye 50-bilers ferja «Tingvoll».
Fra 1972 ble «Driva» overført til sambandet Kvitnes-Høgset-Bergsøy, hvor den tok over for «Goma». «Driva» trafikkerte her frem til den ble avløst av 50-bilers ferja «Gjemnes» (II) i 1979. Fra 1979 til 1992 gikk «Driva» i fast rute mellom Halsa og Kanestraum. Ved åpningen av Krifast sommeren 1992, økte trafikken i dette sambandet så mye at det ble behov for en større kapasitet. «Driva» ble da overført til Solholmen-Mordalsvågen, hvor den trafikkerte fra 1993 til 2008. I 2008 kom «Driva» tilbake til Nordmøre og ble satt inn i sambandet Arasvika-Hennset på Vinjefjorden. Her trafikkerte ferja frem til 2011, da den for en periode overtok ruten mellom Kvanne og Røkkum før den kom tilbake til Arasvika-Hennset igjen. Her har ferja trafikkert siden.
«Driva» går fortsatt i rutedrift i 2022
Ferja har blitt oppgradert og tatt godt vare på gjennom alle disse årene. Foruten motorbyttet i 1964, har rorhuset har også vært skiftet ut to ganger, sist i 1988. Da ble også overbygget hevet for større gjennomkjøringshøyde. Det ble samtidig montert ny skorstein og ny innredning i salongen. Arbeidene ble utført ved Sterkoder Mek. Verksted i Kristiansund. I 1994 ble det gjort ytterligere oppdateringer og motorbytte til en Bergen Diesel på 1200 hk ved Vegsund Slipp på Sunnmøre. Siste oppgraderinger ble gjort i 2020 for at ferja skulle kunne trafikkere videre i sambandet Arasvika-Hennset.
Det første man legger merke til ved ombordsting på «Driva», er at hele ferja bærer preg av et godt vedlikehold. Her hadde man tatt vare på den gamle, gode MRF-kulturen med at mannskapet satte sin ære i at båtene skulle være i god stand, både estetisk og teknisk. Den kraftige Bergen Diesel 4-takts motoren holder god marsjfart med et lavere turtall. Det gir en miljømessig og økonomisk gevinst med lavt forbruk og utslipp, samt en behagelig gange. Her er det lite støy og vibrasjoner. Salongen under dekk, som har blitt modernisert opp gjennom årene, er tiltalende med en lun og trivelig atmosfære. Mannskapet trives meget godt om bord på «Driva» og mener ferja er spesielt godt egnet for strekningen Arasvika-Hennset i mange år fremover.
«Driva» – en viktig del av norsk ferjehistorie som bør tas vare på
Som nevnt, representerer «Driva» en viktig del av norsk ferjehistorie. Det bør derfor vurderes om den historiske ferja kan tas vare på og bevares når fartstiden etter hvert er over på Vinjefjorden. Som den første moderne pendelferja i Norge, som vil få over 60 års sammenhengende fartstid, bør det være gode muligheter for støtte fra Riksantikvaren til dette prosjektet. Dette kan være et innspill til MRF-veteranene og det skipshistoriske miljøet på Nordmøre.