Vi lever i en urolig tid nå. Det er krig i Europa og sikkerheten vår er truet. Vi må sette Heimevernssoldater til å passe oljebasene våre på land, mens kysten ligger vidåpen på grunn av at vi har lagt ned Kystheimevernet.
Ubåter og overflatefartøy passer på oljeriggene.
I disse urolige tider gjeninnførte regjeringen taket på nettolønnsordningen for fraktfarten fra januar i år. Fraktfarten har de siste årene har tatt inn flere norske sjøfolk enn de har gjort på mange år. Sjøfolk som er kritiske for vernet av kysten i den situasjonen vi er i nå. I tillegg har norske offiserer med lønn over kr 750 000 i året blitt 5 prosent dyrere.
Rederiene sliter på grunn av at de betaler mer for norske sjøfolk i skarp konkurranse med andre land som subsidierer sine sjøfolk langt mer enn i Norge. Det vil føre til færre norske sjøfolk i alle kategorier.
I en tid der vi trenger norske sjøfolk i alle stillinger ombord, så tvinger altså myndighetene arbeidsgiver til å ta inn utenlandske sjøfolk for å sette norske sjøfolk på land på grunn av de økte avgiftene som staten krever inn.
Arbeidsgivere, politikere og arbeidere på land og på båter langs kysten er nå fortvilet og enda mer usikre på fremtiden.
Jeg skal ikke ta stilling til om det er rett eller galt med grunnrenteskatten på lakseanleggene. Men legger man til de andre skattene opp på den, så forstår man at den får konsekvenser. Vi ser det allerede nå. Kystrederi avbestiller nybygg og nye arbeidsplasser forsvinner. Leverandørindustrien fortviler og mange får nå så mange avbestillinger på varer og tjenester, at konkurs er en realitet som stadig nærmer seg for mange.
Vi lever som sagt i en urolig tid. Privatøkonomien blir dårligere og faste utgifter som strøm og bankrenter går opp. Matvareprisene er langt høyere i dag enn for ett år siden. Dette får konsekvenser for alle, men spesielt for de som hadde lite fra før. Strømstøtte er ikke tilstrekkelig til å bøte på situasjonen.
Forsvinner arbeidsplasser på sjø og land i tillegg, får det store konsekvenser for samfunn langs kysten og ute i distriktene. Bygder blir fraflyttet og skoler og sosiale arenaer blir lagt ned.
Jeg har i over seks år kjempet for norske lønns– og arbeidsvilkår. Det ser ut til at vi nå skal få det, men det gjenstår å se hvordan det blir.
Samtidig har jeg sagt i disse årene at vi må sikre og utvikle nettolønnsordningen. Taket må fjernes for alle segment og den må få en bunnlinje så den blir forutsigbar for arbeidsgiver og arbeidstaker. Desverre så ser det ut som at mange politikere tror at innfører man norske lønns– og arbeidsvilkår så trenger man ikke nettolønnsordningen. Det er ikke slik.
Norske lønns– og arbeidsvilkår vil slå inn for fartøy som er registrert i NOR ( Norsk Skipsregister) og som går i norsk farvann:
- enkelte kystfartøy
- offshoreflåten som går inn og ut fra baser i Norge og ut på sokkelen
- passasjertrafikken som kun går mellom norske havner
- utenlandske skip som oppholder seg i Norsk farvann over en viss periode.
Kystfartøy, offshore fartøy og passasjerbåter som går ut av norsk farvann og Deep Sea-segmentet (utenriksfart) er avhengig av nettolønnsordningen i konkurranse med utenlandske rederi. De sliter nå.
Det fremstår som at mange tror at i kystfarten er det kun østeuropeere og fillipinere, så det har ikke noe å si. Det stemmer ikke helt. Mange norske sjøfolk, alt fra kapteiner til matroser, kokker, maskinister, lærlinger og kadetter, risikerer nå å gå i land. I en tid der norske sjøfolk kan spille en viktig rolle for sikkerhet langs kysten så velger regjeringen å sette de i land. Det er helt uforståelig.
Det bygger opp til opprør langs kysten. Det er det er det siste Norge trenger i den urolige tiden vi lever i.
