Så skulle det altså skje, det som mange av oss fryktet, at det skulle gå liv i kjølvannet av å ødelegge funksjonene ved vårt lokalsykehus.
Det føles som en kniv i hjertet for oss, og hva de pårørende føler av sorg og smerte, er vi ikke i stand til å ta innover oss. Nå skal dette granskes, og jeg må bare beklage at jeg er så forutinntatt at jeg er overbevist om at Helseforetaket vil finne en syndebukk, som må bære med seg dette resten av sitt liv, mens de selv kan toe sine hender.
Om dere har moralsk ryggrad igjen, svar på følgende spørsmål: «Hvordan verdsettes et menneskeliv i helseforetakets regnskaper?»
Et kynisk spill om at tar du den, så tar du den, så tar du den. Metoden har vært utmattelse av motstanden og konsekvent å sette folkeviljen til side. Gjennom gjentakende desinformasjon og skjønnmaling etter råd fra et kobbel av medierådgivere skal vi lokkes inn i Helseforetakets filosofi for å bli føyelige og medgjørlige for.
Vokt dere, dere som har falt for Helseforetakets grep, og blitt deres lojale tjenere, når dere har sviktet vårt lokalsamfunn i kampen for å forsvare vårt lokalsykehus.
Jeg er glad for at jeg sammen med mine partikolleger i Rødt har stått fjellstøtt i denne saken, og er det noe som maner til omkamp, er det nettopp det som nå har skjedd.
Omkamp må bli et hedersmerke for oss som har valgt å ta kampen mot Helseforetaksmodellen på tvers av faglige og politiske skillelinjer.
