Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Geir Gerhard Greger
Ytring
25 august 2023 09:50
Del på Facebook
– Om ca. ett år vil den den nye utdanningsinstitusjonen ved Devoldholmen stå ferdig. Denne institusjonen vil bli viktig for Kristiansund og Nordmøre, skriver Geir Gerhard Greger. Foto: Steinar Melby / NettStudio
– Om ca. ett år vil den den nye utdanningsinstitusjonen ved Devoldholmen stå ferdig. Denne institusjonen vil bli viktig for Kristiansund og Nordmøre, skriver Geir Gerhard Greger. Foto: Steinar Melby / NettStudio
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Kan den nye høyskolen i Kristiansund bli stedet du drar til for å lære om hvordan du skal tenke helhetlig?

Om ca. 1år vil den den nye utdanningsinstitusjonen ved Devoldholmen stå ferdig. Denne institusjonen vil bli viktig for Kristiansund og Nordmøre. Det vil igjen bli liv og røre, og sentrum vil bli revitalisert. Nå er det vel ingen som har den fulle oversikten over hvilke utdanningsinstitusjoner bygningene skal romme. Men vi får håpe på at Møre og Romsdal fylkeskommune vil rette blikket mot Kristiansund, og sørge for at det blir lagt «tunge» studietilbud til høyskolen.

Annonse
Annonse
Hva med et helt nytt utdanningstilbud?

Jeg er ukjent med at det finnes et rendyrket studietilbud som tar for seg helhetstenkning i Norge. Kan Kristiansund bli byen i Norge hvor næringslivsledere, politikere og andre drar til for å utvikle seg som ledere og politikere?

Hvorfor skal du lære om helhetstenkning?

Min idé er at høyskolen kan utvikle et studietilbud hvor du som leder eller politiker kan lære om de kortsiktige og langsiktige konsekvensene ved å ikke tenke helhetlig, og det samme ved å tenke helhetlig. Hvilke samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser får det når du som politiker stemmer som du gjør, eller at du som nyansatt bedriftsleder ønsker å revolusjonere bedriften, uten å ta hensyn til bedriftens historikk, bedriftskultur etc. Ved å lære å tenke helhetlig, vil du etter hvert bli flinkere til å vurdere svært mange sider av en sak, og gjøre gode og raske beslutninger. Dette er en treningssak som mye annet. Hos gode ledere ligger ofte denne «mekanismen « latent, mens andre må trene på dette.

Unge og uerfarne politikere

Norge får stadig flere unge politikere. Svært mange av dem har liten eller knapt livs- eller arbeidserfaring når de tiltrer sine verv. Dette er en svakhet, og kan i verste fall være et demokratisk problem.

Når de tiltrer sine verv, har de gjerne bakgrunn fra sine respektive partiers ungdomsavdeling/lokalavdeling. Der foregår det en viss form for «hjernevasking». Her lærer de om partiets ideologi, og da er det også lett å fortsette i det samme sporet.

Kan manglende erfaring og kunnskap kompenseres med helhetstenkning?

Det de mangler av erfaring og kunnskap kan kompenseres til en viss grad. Kan en slik kompensasjon være et studium i «helhetstenkning»? Jeg tror at partienes rutinerte politikere vil oppdage at en slik skolering vil være fornuftig. En kombinasjon av ideologi, egne tanker/ideer og helhetstenkning kan styrke politikken.

«Vær storsinnet, både som forretningsdrivende og menneske. Dersom du snører deg inn i små snevre tankebaner, vil du aldri få øye på de store linjene og kommer til å forbli liten, både som menneske og som næringsdrivende»

Politikk handler om forhandlinger og deretter gjennomføring. Kan politikken bli bedre når du legger mer vekt på hva som er det beste for samfunnet som helhet, og i mindre grad vektlegger partiets ideologi? Kan tankesettet og dermed politikken endres når du tenker mer helhetlig? Skal du tenke helthetlig, bør du ikke bare tenke på de populistiske sidene ved en sak. Du skal også vurdere fordeler, ulemper og langsiktige og kortsikte konsekvenser. I tillegg kommer det samfunnsøkonomiske aspektet. Som eks. tar jeg for meg stemmeretten for 16-åringer som Stortinget stemte ned 1. juni 2022

Er 16-års aldergrense ved kommune- og fylkestingsvalg bra for samfunnet?

Flere av småpartiene samt AUF, ønsket å innføre 16-års aldersgrense ved kommune- og fylkestingsvalg, men dette ble nedstemt av Stortinget 1. juni 2022. Sannsynligvis ønsket partiene dette av populistiske grunner. De ønsket å tiltrekke seg ungdommer i mangelen av eldre velgere.

Erfaring, kunnskap og modenhet

En menneskehjerne er ferdig utviklet først i 25-26-årsalderen. I den alderen har du tilegnet deg erfaring og kunnskap nok til å gjøre kloke og gode vurderinger.

Manglende erfaring, kunnskap og modenhet

En 16-åring har verken erfaring, kunnskap eller er moden nok til å ta stilling til store kompliserte og kostbare tekniske prosjekt som for eksempel «Fornebubanen». Er samfunnet da tjent med å senke aldersgrensen? Eller er vi best tjent med politikere som tar sine valg på grunnlag av erfaring, kompetanse og økonomisk forståelse?

Annonse
Annonse

Ville du som konsernsjef i DnB ønsket en 16-åring inn i konsernledelsen? Svaret gir seg selv. En konsernledelse tar langsiktige og strategiske valg. Et fylkesting gjør akkurat det samme. Konsernledelsen i DnB består av personer med lang og bred erfaring.

Med sitt utspill, sier AUF med flere direkte, at innen politikken er man ikke så nøye, så der kan umodne 16-åringer være med å ta viktige beslutninger. Beslutningene som fattes i politikken, er vel like viktige som i det private?

Ønsker foreldrene sine ungdommer inn i krevende politiske verv i så unge alder?

Det er tidkrevende å være politiker. Ønsker foreldrene at deres ungdommer skal bruke tiden på å lese gjennom politiske saksdokumenter, møter på dag- og kveldstid etc? Eller vil de mene at det er bedre de sitter ennå noen år bak skolebenken for å modnes - og uten et politisk ansvar? Synes foreldrene det er greit at politikere av ren egoisme bruker deres ungdommer som en brikke i et større spill for å oppnå flere stemmer og makt? Uten å ta hensyn til hva som er det beste for ungdommene.

«Konklusjon»

Jeg har stilt flere spørsmål i artikkelen. Jeg ønsker at du som leser, vurderer om 16-års aldersgrense er fornuftig dersom du ser alle sidene ved saken – og ikke kun de populistiske. Politikerne vil mene at de tenker helhetlig. Mange gjør også det

Meg bekjent, finnes det ingen steder i Norge hvor du kan lære om helhetstenkning og konsekvensanalyser. Ved å sette dette i et system, kan dette bidra til å endre måten vi tenker på, og dermed også politikken. Ved å tenke helhetlig, vil politikerne mest sannsynlig innse hvor tåpelig det er med f. eks fiskalavgifter inngått i en politisk hestehandel som verken gir store inntekter til statskassen eller har noen praktisk betydning. (f. eks plastposeavgiften).

Nytt fag

Kan «helhetstenkning» utvikles til et fag som det kan undervises i ved høyskolen i Kristiansund? Gjerne i kombinasjon med et tilbud hvor nye politikere kan lære om etikk, moral, hva som forventes av dem, krav de har, hvordan de skal fylle ut korrekte reiseregninger etc.

Et slik utdanning vil kreve at de som skal undervise, har gode kunnskaper om temaet. Mest sannsynlig må de hente inn slik kompetanse fra høyskolemiljøene i Norge.

Potensielle studenter kan for eksempel være:

  • Ledere
  • Distriktspolitikere
  • Lokalpolitikere
  • Stortingspolitikere
  • Regjeringsmedlemmer.
  • Kristiansunds politikere og administrasjon

Type kurs/varighet kan være:

  • Kurs for stortingsmedlemmer før høstsesjonen starter opp.
  • Weekendkurs
  • Kurs for de videregående skolene på Nordmøre gjennom hele skoleåret.
  • Intensivkurs med en ukes varighet for næringslivsledere.

Kan Kristiansund bli byen i Norge hvor næringsledere, studenter og politikere drar til når de skal tilegne seg kunnskap om hvordan man tenker helhetlig?

Jeg vil sette pris på om du som leser kan skrive noen linjer i kommentarfeltet. Kan et slikt tilbud ha noe for seg? Tenker ledere og politikere bestandig helhetlig? Ditt innspill om hvordan et slikt tilbud kan utvikles, kan bli viktig.


Av: Geir Gerhard Greger

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 21 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 22 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse