I et leserinnlegg fra SV-politikerne Yvonne Wold og Marit Aklestad blir det presentert en rekke halvsannheter om havbruksnæringen som fortjener en utsvaring.
Vi som jobber i næringen ser ofte at det skrives om havbruk på en svært ensidig måte, hvor det bevisst las være å ta med hvor strengt regulert og forvaltet næringen faktisk er. I innlegget blir det blant annet vist til paralleller mellom kloakk fra 10.000 mennesker og et oppdrettsanlegg. Dette har lenge vært et kjerneargument hos oppdrettsmotstandere, selv om det ikke stemmer.
Ser man først på hva et oppdrettsanlegg faktisk slipper ut – fiskebæsj og eventuelle fôrrester, kan ikke dette sammenlignes med menneskelig kloakk siden dette er stoffer som opprinnelig finnes i sjøen. Her viser også Havforskningsinstituttet i en fersk risikorapport fra 2022 til at: Risikoen for regionale miljøeffekter (eutrofiering) som følge av økt næringssalttilførsel fra fiskeoppdrett vurderes som lav i alle produksjonsområder langs kysten. Leser en rapport i sin helhet er det klart at dette er miljøparameter det er god kontroll på. SV lar også være å informere om det jevnlig blir gjort nye undersøkelser ved og under oppdrettsanlegg for å sikre forsvarlig drift – dette håndheves av Statsforvalteren, som er miljømyndighet. Drifter man på en måte som ikke er bærekraftig blir man dermed pålagt å redusere produksjonen.
Når det gjelder risiko for påvirkning av villtorsk er dette noe næringen og myndighetene følger nøye med på for å unngå. Her lar også SV være å informere leseren om at alle torskeoppdrettere månedlig rapporterer inn data om torskens grad av kjønnsmodning til myndighetene for å hindre påvirkning. Ser man en uønsket trend kan og må nødvendige tiltak settes inn. Det er også verdt å nevne at det nå er bevist gjennom en ny forskningsrapport fra Møreforsking at det er mulig å hindre påvirkning fra torsk ved bruk av LED-lys nede i merdene, noe som forhindrer kjønnsmodning.
SV har i mange år vært veldig opptatte av marine grunnkart, en ny type kartlegging som gir et detaljert bilde av havbunnen. Dette vil selvsagt være et godt supplement til kystsoneplanlegging, men er absolutt ikke en nødvendighet for å tillate nye oppdrettslokaliteter, hvor det allerede innhentes store mengder data før en lokalitet godkjennes. I forkant av etablering av ny oppdrettslokalitet gjøres det undersøkelser av havbunnen med ulikt utstyr, eksempelvis grabbprøver og med mini-ubåt. Disse undersøkelsene gjøres av en tredjepart, og rapportene tolkes av fagfolkene hos Statsforvalteren. Om Statsforvalteren mener de har nok kunnskap og kompetanse til å saksbehandle i henhold til lovverket, så her stiller vi oss spørrende til hvilken kunnskap SV mener at Statsforvalteren mangler.
Det siste argumentet som presenteres er at dagens og nye oppdrettsanlegg burde gå over i lukkede merder. Det stemmer at det er mye fokus og oppmerksomhet knyttet til lukket drift, men motivasjonen bak dette er i hovedsak drevet av lakselusen – torsk og kveite, som SV er skeptiske til, har dog ikke et luseproblem. Når det gjelder påvirkning fra åpne kontra lukkede merder viser jeg igjen til første avsnitt: så lenge Statsforvalteren sine fagfolk og havforskerne mener dagens lovverk tar vare på fjordene, hvorfor mener da SV at disse tar feil?
Til slutt er SV også skeptisk til hvordan akvakultursøknader behandles. Slik akvakulturregelverket er i dag er det opp til kommunene å bestemme hvor man skal ha oppdrett gjennom kommunens egne planprosesser – her har alle innbyggere muligheter til å gi sine innspill. Det er dermed i høyeste grad en demokratisk prosess, hvor kommunepolitikerne får bestemme hvor de ønsker oppdrett og ikke, og innbyggerne kan gi innspill i planprosessen. Slike planer gir også forutsigbarhet for næringen og lokalbefolkningen da planer er gjeldende for flere år.
Dersom en søknad er i henhold til kommunens plan, sendes den videre til intet mindre enn fem fagmyndigheter for behandling – Mattilsynet, Kystverket, Statsforvalteren, Fiskeridirektoratet. Til slutt havner saken hos akvakulturavdelingen på fylket som gir godkjenning eller avslag.
At enkelte partier ikke er veldig positive til næringen har lenge vært kjent. Men jeg tror også at mange som jobber på merdkanten reagere når politikere går såpass hardt til angrep på næringen de jobber i. Sjømatnæringen bidrar i dag med over 16.000 arbeidsplasser i fylket – dette hadde aldri vært tilfellet om beskrivelsene til SV hadde stemt.
Ser en til kommuner i Møre og Romsdal som Smøla, Kristiansund, Fjord, Aure og Vestnes er dette alle kommuner hvor havbruksnæringen bidrar til stor verdiskapning gjennom arbeidsplasser og inntekter til kommunekassa. Det næringen og Møre og Romsdal nå trenger er politikere som kan legge til rette for vekst og mer sjømatproduksjon i fylket. At denne veksten skjer på en bærekraftig måte sikres av forvaltningen og lovverket.
Av: Falk D. Øveraas
Samfunns- og myndighetskontakt, Ode
Torskeoppdretter med over 100 ansatte
