Tar du hensyn til dyrevern når du handler? Eller satser du på at myndighetene og butikken har tatt seg av etikken, slik at du slipper å tenke selv?
Hva som er etisk riktige valg i matbutikken, kommer an på hvem du spør. Veganeren, kjøttspiseren og den økologisk opptatte kunden legger selvsagt ikke de samme varene i handlekurven.
Også innenfor de typiske forbrukerkategoriene tar vi ulike valg. Noen kjøttspisere griper det rimeligste kjøttstykket uten tanke på hvordan dyret har hatt det, andre tar hensyn til dyras livsbetingelser eller til slaktemetodene.
Da jeg selv var med å starte restaurant for 12 år siden, bestemte vi oss for å servere mat som var mest mulig naturlig. Dette var et etisk valg for oss. Vi tok hensyn til dyrevelferd, unngikk kunstige tilsetningsstoffer og valgte bærekraftige råvarer.
Problemstillingen blir ofte aktualisert gjennom nyheter om klima, miljø og dyrehold. NRKs oppsiktsvekkende sak tidligere i år, om grusomme forhold for grisene på flere norske gårder, fikk mange til å sette koteletten i halsen.
Men mange som gjør etiske overveielser av egne matvaner og innkjøp, opplever dessverre at det er utrolig vanskelig å orientere seg for en vanlig forbruker. Tidsklemma er gjerne første hindring: Vi løper innom en butikk og fyller handlevogna i all hast, og håper butikken har tatt de rette valgene for oss ettersom vi ikke har tid til å gjøre det selv. Men så er det altså ikke sånn. Det er ofte en grunn til at noen varer er billigere enn andre. Den rimelige kyllingen, for eksempel, har kanskje vokst fortere, hatt mindre areal og spist rimeligere fôr enn den kyllingen som koster mer. Det samme gjelder griser – har de boltret seg på god plass og med mye uteliv, må forbrukeren være med å betale for etikken.
Og hva med soyaprodukter, oppdrettsfisk, avokado, bananer og en lang rekke andre varer? Hvilke produkter er for langreiste, vannkrevende, arealkrevende? Hvilke skaper lidelse og nød på ett eller flere punkter i lange kjeden fram til vår egen tallerken? Listen over etiske problemstillinger er lang, og valgene mange, for den som vil handle som et godt og bevisst menneske.
Det beste vi kan gjøre, er å være mer nysgjerrige på hva vi egentlig spiser. Da får vi kunnskap som gjør det lettere å ta gode valg. I butikkene kan vi spørre mer og stille flere krav. Vi kan også gjøre det til en vane å se etter økologiske produkter, AMC-sertifisert oppdrettsfisk og MSC-sertifisert villfisk, og kjøtt og egg med Dyrevernmerket.
Sursøt gris
Ingredienser (4 personer)
500 g svinekjøtt i biter
2 ss revet ingefær
2 fedd finhakket hvitløk
1/2 dl soyasaus
pepper etter smak
200 g maisenna
4 dl solsikkeolje
1 rødløk, kuttet i biter
1 gul eller grønn paprika, kuttet i biter
1 rød paprika, kuttet i biter
2 stilker vårløk, kuttet i biter
2–3 ss ristede sesamfrø
Ris eller nudler
Saus:
4 ss ketsjup
1/2 dl eddik
1/2 dl sukker
1 ss soyasaus
1 ss østerssaus
1 ts worcestersaus
Litt maisenna og vann
Framgangsmåte
Bland hvitløk, ingefær, pepper og soyasaus i en bolle. Legg i kjøttet, og la det marinere i et par timer. Vend så kjøttet i rikelig med maisenna i to omganger, slik at det er skikkelig dekket. Varm opp oljen i en kjele eller høy panne, frityrstek kjøttet i to omganger, da holder det seg ordentlig sprøtt. Legg kjøttet på en rist.
Alle ingrediensene til sausen kokes raskt opp og jevnes med litt maisenna utrørt i vann.
Fres paprika og løk i litt av oljen, ha på sausen og vend kjøttet inn til slutt. Dryss med sesam. Server med ris eller nudler.
Tips: Se etter Dyrevernmerket
Når du velger mat merket med Dyrevernmerket, kan du ifølge Forbrukerrådets merkeoversikt føle deg trygg på at dyrene har hatt bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet.
Formålet med Dyrevernmerket er å bidra til bedre livskvalitet for dyr ved å sikre krav til strengere dyrevelferd enn minimumskravene i offentlig regelverk.
Dyrevernmerket er åpent for bruk fra enhver som forplikter seg til å lojalt følge kriteriene. De ligger på https://dyrevernmerket.no/naering/kriterier/
Ingen kan benytte Dyrevernmerket uten først å ha inngått skriftlig avtale med Dyrevernalliansen og ha blitt kontrollert av en tredjeparts sertifiseringsaktør.
