Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Rasmus Rasmussen
Ytring
06 februar 2024 15:10
Del på Facebook
Illustrasjon: Rambøll
Illustrasjon: Rambøll
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Partiet Rødt mener at Otrøya og Gossen bør få fergefri fastlandsforbindelse uten Møreaksen. Rødt påstår feilaktig at meningsmålingene gjennomført i Møre og Romsdal konkluderer alle med et tydelig ønske om la fergene trafikkere Romsdalsfjorden eller å bygge Romsdalsaksen.

I alle disse meningsmålingene er det tvert imot et stort flertall som ønsker fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. I siste meningsmåling utført av InFact, er det over dobbelt så mange som foretrekker Møreaksen framfor Romsdalsaksen: 33,2 % svarte at de ønsker Møreaksen, mens bare 15,8 % svarte at de ønsker Romsdalsaksen.

Annonse
Annonse

Om man ser på hvor mange som totalt ønsker en fergefri kryssing (Møreaksen eller Romsdalsaksen), så er det altså 49 % av de spurte som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Bare 35,5 % svarte at de ønsker et forsterket fergetilbud. Dvs. det er 13,5 % flere som har svart at de ønsker en fergefri kryssing enn de som har svart at de ønsker ferge.

Meningsmålingen i Sunnmørsposten fra mars 2023 viser at det er 25,5 % flere i Møre og Romsdal som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden enn de som ønsker ferge, i juni er det 5,7 % flere som ønsker fergefri, og meningsmålingen i juli som Romsdals Budstikke fikk utført i Molde kommune viser 13,5 % flere som ønsker fergefri fjordkryssing. I samtlige meningsmålinger er det altså flere som ønsker en fergefri kryssing enn som ønsker fortsatt ferge.

Partiet Rødt er dermed ikke på lag med folkemeningen slik de selv påstår, når folket ønsker å fjerne fergene over Romsdalsfjorden. Men Rødt er garantert på lag med folkemeiningen når de ønsker fergefri fastlandsforbindelse til øyene Otrøya og Gossen. En slik fastlandsforbindelse vil imidlertid medføre at Tautratunnelen da åpenbart vil bli den billigste fergefrie kryssingen av Romsdalsfjorden, noe alle meningsmålinger viser at folket ønsker seg. Tunnelen sørover er en naturlig forlengelse av den fergefrie forbindelsen nordover fra Otrøya.

Alternativet til Tautratunnelen er for øvrig ikke Romsdalsaksen, men fortsatt ferge. Alle berørte kommuner støtter Møreaksen, og det gjør også flertallet på Fylkestinget og på Stortinget. Grunnen til dette unisone og store demokratiske flertallet for Møreaksen er at velgerne i valg etter valg etter valg har stemt på de partiene som ønsker Møreaksen. Denne traséen er dessuten den raskeste for flertallet av de som i dag står i fergekø bak en bom som er stengt 85 % av tiden.

En bærekraftig framtid for fylket vårt er totalt avhengig av et levedyktig næringsliv. Mer enn 100 virksomheter i Møre og Romsdal, med til sammen rundt 23.000 ansatte og rundt 100 milliarder kroner i årlig omsetning, har gitt tydelig uttrykk for i sin støtte til Møreaksen, og ønsker fortgang.

Annonse
Annonse

Når Rødt heller ønsker en lokal løsning framfor Møreaksen, så betyr det at fylkeskommunen må ta kostnadene for fergefrie øyer istedenfor at staten betaler. Etter Nordøyvegen vil det gå lang tid før fylkeskommunen får økonomi til å ta på seg et så stort samferdselsprosjekt, det motsatte av fortgang. Og det vil igjen medføre nye nedprioriteringer av andre fylkeskommunale oppgaver, som videregående skoler. Slikt er neppe i tråd med folkeviljen.

På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre ble privatfinansiert, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den tid har det kommet flere statlig finansierte fergeavløsningsprosjekter både på Sunnmøre og Nordmøre, men ingen i Romsdal. Noen krever å alltid få stå først i køen ved nye samferdselsprosjekter. Nå er det på tide med bedre køkultur.

Sunnmørsposten er enig med kommunedirektøren i Ålesund, som ønsker at utbyggingen av Fergefri E39 Møreaksen skal starte i Breivika i Ålesund, den meste trafikkerte delen mellom Ålesund og Molde. Det motsatte av vedtatte planer om å bygge trinn 1, fjordkryssingen, først. De ønsker ikke lenger at trinn 1 og 2 på Møreaksen skal ferdigstilles samtidig. Siden byggetiden for trinn 1 er anslått til 10 år, mens trinn 2 tar 4 år, må trinn 1 påbegynnes 6 år tidligere enn trinn 2 for at hele Møreaksen skal bli klar til bruk samtidig. Påskuddet for denne endringen er en forestilling om at endring i rekkefølgen vil gi mer statlige midler til prosjektet. Tror man det blir mer penger til den dyre delen om man først bruker penger på den litt rimeligere delen?

Om man virkelig ønsker å bygge ut de mest trafikkerte veistrekningene først, bør en heller vurdere å be om at Nye Veier AS får ansvaret for E136 Eksportvegen helt fra Ålesund til Dombås. Ettersom E136 Eksportveien er felles med E39 Møreaksen fra Ålesund til Vestnes, blir de mest trafikkerte strekningene på Møreaksen/Eksportveien nær Ålesund da garantert prioritert først av Nye Veier AS, og de mindre trafikkerte delene på E136 Eksportveien opp Romsdalen må vente. Fergefri E39 Møreaksen vil dermed bare omfatte trinn 1, fergeavløsningsdelen, en gigantisk kostnadsreduksjon som noen mener gjør det mye lettere å få bevilgninger.

Slik får man både i pose og sekk – en rask utbygging av trinn 2 på Møreaksen via bevilgningene til Nye Veier AS og Eksportveien, og mere penger til veier i fylket via bevilgningene til fjordkryssingen på Møreaksen. Da er proppen, som hindrer at Sunnmøre enda en gang får først, fjernet. Og man får ikke bare startet opp Møreaksen, man får også fullført dette svært nødvendige prosjektet. Trafikken på Eksportveien gjennom Romsdalen er bare halvparten av trafikken på de tre fergesambandene som avløses med fjordkryssingen på Møreaksen. Når el-fergene forsvinner blir det hvert eneste år frigitt enorme mengder elektrisk kraft, i all framtid.

Det er den store tidsbesparelsen ved fjordkryssingen som er det viktigste poenget, og det vesentligste elementet i lønnsomheten av Møreaksen. Alle tidligere fergeavløsningsprosjekter har vist en enorm oppblomstring av lokaltrafikken når fergene forsvinner, og etterkalkylene har avslørt stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet, stikk motsatt av alle prognoser. Alle meningsmålingene viser at folket ønsker å reise fergefritt. Da kan de selv velge når det passer best å ta pause med kaffe og svele. Det er ikke mer behov for pause mellom Ålesund og Molde enn mellom Ålesund og Åndalsnes.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Geir Ole Sætremyr · 2 måneder siden
    Det er bare i referansegruppa dei trur på oppstart av trinn 1 i 2025. Og det uten oppdatering av KS2 for strekninga, kostnadsmessig. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 1 måneder siden
      @Terje Sundsbø Kva er feil I mi analyse?

      Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje pr investert krone. Det er omtalt i NTP dokumentasjon. 

      Så er den totale kostnaden i det blå. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 1 måneder siden
      @Terje Sundsbø Eg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.

      Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til og frå Otrøya har eg tidlegare svart at det dreier seg om mellom 2300 og 2500 tonn pr år. Basert på det vil det minst 100 år før ein har vegd opp for utslepp frå anleggsfasen. 

      Kva andre saker du spekulerer i gjenstår for deg å underbygge spørsmålet. Så langt har du flagga mangelfulle evner.

      I mellomtida tener både natur og miljø på å gjenbruke infrastruktur heller å satse på nye megaprosjekt, ein definisjon av prosjektet som er brukt i KS2 for å underbygge ein utfordrande og mangelfull prosjektorganisasjon. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 1 måneder siden
      @Geir Ole Sætremyr Når investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. I NTP er Møreaksen blant de høyest rangerte etter dette kriteriet. Hvorfor vil ikke Naturvernforbundet bruke dette kriteriet?

      Jeg har etterlyst energiforbruket til fergene som avløses av Møreaksen. Her vil Møreaksen spare miljøet stort hvert eneste år.

      Din påstand om at det går 100 år før Møreaksen har kompensert for CO2-utslippene i anleggsfasen står i sterk kontrast til hva SVV sier, eksempelvis for andre fergeavløsningsprosjekt på Fergefri E39. Jeg tror du minst må halvere ditt anslag. Og du ser fullstendig bort fra muligheten for CO2-fangst, som ellers synes å være svært lovende.

      Du har ikke svart på ÅDT for Tautratunnelen og Julsundbrua, sammenlignet med ditt tall for strekningen Vik-Ørskogfjellet i år 2050. Du bør gi en plausibel forklaring på hvor resten av trafikken på sørsiden av fjorden tar veien.

      Hvis man ønsker å redusere biltrafikken, bør den ikke da reduseres der den er størst, som i nærområdene til Ålesund?

    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 1 måneder siden
      @Terje Sundsbø Vi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt investeringsmidlar som er den knappe faktoren.

      Dersom ein tar utgangspunkt i co2 utslipp frå fergene Sølsnes-Åfarnes (2 stk) og Aukra-Hollingsholmen vi hbridfergene spare co2-utslemm som følger: "Fylket har satt strenge krav til omfattende reduksjon i CO2-utslipp. Derfor vil det fra 2024 bli faset inn elektriske plug-in ferger på strekningen Sølsnes-Åfarnes og Aukra-Hollingsholm. Det vil gi en effekt på reduserte CO2-utslipp på hele 7 209 tonn årlig."  ----  Ergo vil spart CO2 utslipp på ferge frå Otrøya bli 2300-2500 tonn ved å elektrifisere ogå dette sambandet. --- Du må gjerne vise korleis CO2-fangst frå annleggsmaskinene skal gjerast, og korleis ein skal fange CO2 frå arealbeslag.

      Når det gjeld ÅDT i 2050 underslår du avvisninga av trafikk i bompengeperiode anslått til 40% i forhold til trafikk ved opning av sambandet.

      Så har eg påpeikt dersom ein skal nå klimamåla i 2050 så kan ein ikkje bygge infrastruktur som medfører trafikkauke, repeter gjerne Klimautvalet si oppsummering:


      «»Utvalget mener at transportpolitikken må ha som utgangpunkt at de samlete
      norske utslippene skal reduseres med 90–95 prosent til 2050, og at rommet
      for utslipp frem mot 2050 fra transport er svært begrenset. Utvalget anbefaler
      derfor at:
      • transportpolitikken prioriterer tiltak som unngår utslipp. Tiltak som flytter
      transport til mindre utslippsintensive former prioriteres over tiltak som
      forbedrer eksisterende transport.
      • tiltak som reduserer etterspørselen etter transport blir prioritert, både når det
      gjelder transport av varer og av personer, blant annet ved at:
      − eksisterende infrastruktur utnyttes og vedlikeholdes fremfor utbygging
      av ny infrastruktur.
      − stiavhengighet blir vurdert og vektlagt i alle beslutninger fordi transportpolitikken
      og investeringsbeslutninger legger viktige føringer for hva slags
      infrastruktur og transportformer det legges til rette for.
      − utviklingen av transportsystemet bidrar til å redusere samlet ressurs og arealbruk,
      både i Norge og andre land.
      − utviklingen av transportsystemet reduserer samlet energibruk på
      transport. Dette tilsier at det bør satses på direkte elektrifisering
      så langt som mulig, og ikke energikrevende drivstoff som hydrogen
      eller biodrivstoff. Disse bør forbeholdes transport som ikke lett kan
      elektrifiseres, som langtransport til sjøs.
      − det legges mindre vekt på å legge til rette for høy hastighet i veisystemet,
      det vil begrense samlet energibruk og ha positive ringvirkninger på
      arealbruk.
      • transportpolitikken ses på som en del av utviklingen til en sirkulær økonomi.
      Dette gjelder særlig fordi det vil være behov for transport av varer og
      materialer for ombruk, gjenbruk og gjenvinning.
      For at beslutningssystemer og kunnskapsgrunnlaget skal bidra til dette, anbefaler
      utvalget at:
      • transportsystemet utvikles samlet på tvers av ulike transportformer
      og regioner, og tar utgangspunkt i det transportsystemet man vil ha i
      fremtiden, ikke hva en videreføring av historiske trender vil tilsi.
      • Nasjonal Transportplan tar utgangspunkt i transportetterspørselen
      og transportsystemet i et lavutslippssamfunn i 2050.
      • det vurderes om en samling av de ulike transportetatene i en felles
      organisasjon kan føre til en mer helhetlig utvikling av samferdselspolitikken.
      • tidligfaseplanleggingsmodellen KVU/KSI i større grad belyser hensyn til klima
      og natur, og det bør vurderes om disse planleggingsmodellene bør knyttes til
      plan- og bygningsloven for å ivareta slike hensyn.
      • kunnskapsgrunnlaget om transport og mobilitet utvides til også å inkludere
      hva som driver etterspørsel etter mobilitet, hva folk ønsker å bruke reisetid til,
      preferanser for ulike transportformer og hvordan ulike transportformer kan
      legge til rette for ønsket bruk av tiden på reise.»»

      Og vi har påpeikt i vårt høyringssvar til strekninga Breivika til Digerneset ikkje kan medvirke ein auke i ÅDT frå 11200 til 16500 slik SVV konkluderer.

      Det samme vil bli fokusområde på andre strekningar der SVV framskriv trafikken med ein auke på 50%. Sikkert også basert bå behov for å dekke bompengefinansieringa.

      Så har eg den tiltru til Stortinget at dei vil innsjå kva tiltak som er akseptable innafor ramma av klimamåla og forpliktinane som følge av det. Og, elektrifisering av bilparken er langt frå nok til å nå måla når det gjeld samferdselssektoren.

      Vi har eit felles ansvar å medvirke til måloppnåing, og du kan føle deg trygg på at Naturvernforbundet vil gjere det dei kan.

      PS Mitt tall for ÅDT Ørskogfjellet til Vik på 1200 er det du som marmar om.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 1 måneder siden
      @Geir Ole Sætremyr For det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. brøken nytte pr. knapp faktor. Dette har Naturvernforbundet åpenbart ikke forstått. Møreaksen er rangert svært høyt i NTP basert på dette kriteriet, noe du stadig underslår.

      For det andre: Jeg spurte om strømforbruket for fergene som avløses med Møreaksen. Dette spørsmålet har du fortsatt ikke besvart. Når det gjelder CO2-fangst, så kan vel den skje hvor som helst. Vil ikke planting av trær være et middel i så måte, slik eksempelvis Frp fremhever?

      For det tredje: Det er du som hevder at ÅDT for Ørskogfjellet til Vik er 1200 i år 2050. Jeg ber deg opplyse om ÅDT for Tautratunnelen og Julsundbroen for samme år. Så bør du forklare hvor resten av trafikken tar veien på sørsiden. Ikke noe av dette har du besvart.

      Naturvernforbundet forsetter altså å ignorere mine spørsmål. Slikt er tarvelig oppførsel.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 1 måneder siden
    Billigere og bedre tunneler: 

    https://www.tv2.no/broom/vil-bygge-tunneler-mye-billigere/16440881/

  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 2 måneder siden
    Møreaksen fjerner 3 ferge-propper.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøI ein uttale til mellom anna E39 Ålesund til Molde, eller omvendt, uttaler Transportforvaltning Midt i SVV (05.03.24) mellom anna, ...
Geir Ole Sætremyr 7 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøEg har vist til forpliktende mål i klimapolitikken. Med gjeldande tiltak er vi langt frå å oppnå dette målet.Så har ...
Terje Sundsbø 8 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrDet kloden ikke tåler, er enormt kraftkrevende ferger. Når Møreaksen avløser 3 fergesamband, blir enorme mengder elektrisitet frigitt, langt mer ...
Geir Ole Sætremyr 17 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøDet akkurat det eg sa, der må vere likhet mellom Loke og Tor. Også reduksjon av farta gjennom Tautratunellen frå ...
Terje Sundsbø 18 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrHurtige trafikkreduksjoner oppnås ved å redusere fartsgrensene i dag på allerede sterkt trafikkerte veier, slik som rundt Ålesund. Uten utviding ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøDette vil ramme alle, også der framskrivingane av trafikk er 50+. Naudsynt trafikkauke til å betale tilbake bompengefinansieringa. Sjøl om SVV ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse