Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Rasmus Rasmussen
Kronikk
10 juni 2024 10:08
Del på Facebook
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Regjeringen ønsker å utsette Fergefri E39 Møreaksen i ny NTP. De vil ha mer realistiske planer, og har flyttet prosjektet til en utviklingsportefølje for ytterlige utredninger, 500 millioner i utredninger er ikke nok. Realistiske planer for fergeavløsningsprosjekter har også Kristin Sørheim (Sp) etterlyst utallige ganger, som tidligere mangeårig leder av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune.

«Generelt viser dette at gode kommunikasjonar utvidar bu-, arbeids- og serviceregionar, og at ferjeavløysingsprosjekt betyr mykje for mobiliteten til folk i kvardagen. Det betyr mykje at det er mogleg å skaffe kvalifisert og differensiert arbeidskraft til næringslivet og også til offentleg sektor. Det blir mogleg å pendle, det gjer det attraktivt å bu også utanfor byane. Det betyr sparte kostnader og spart tid for næringslivet og styrkar konkurransekrafta til næringslivet i fylket.»

Annonse
Annonse

Vel så viktig å merke seg er det at: «Prognosane for slike vegprosjekt er altfor pessimistiske, både når det gjeld kostnad, betalingsvilje for bompengar og trafikkauke. Frå Møre og Romsdal fylkeskommune si side har vi påpeika dette i årevis, gjennom innspel til NTP og i arbeidet med ferjeavløysingsprosjekt, at vi kan ikkje nytte dagens modellar til å prioritere mellom samferdselsprosjekt. Det blir ikkje lagt nok vekt på næringstrafikk og heller ikkje på netto ringverknader som bu- og arbeidsmarknadseffekt, sysselsetting, turisme.»

At de samfunnsøkonomiske modellene for fergeavløsningsprosjekter er feil har vært åpenbart i flere tiår. Analysene har nærmest uten unntak konkludert med at fergeavløsningsprosjekter er ulønnsomme, at det vil være billigere med gratis ferge i all evighet med tre retters middag og champagne til alle reisende. Men etterkalkylene viser at fergeavløsningsprosjektene har vært en gedigen suksess. Utredningene har altså systematisk tatt feil – svaret har feil fortegn!

Nå har Transportøkonomisk Institutt innsett at det er enda flere feilvurderinger i disse modellene, spesifikt ulempene knyttet til ventetiden på fergene. De vil derfor endre modellene. Det er gratis å parkere i fergekø, men det er ikke kostnadsfritt å vente. Like fullt overser man fortsatt eksempelvis de som dropper å delta på et arrangement, fordi de antar at ventetiden på returen hjem om kvelden vil bli lang. Det hjelper lite at fergetabellen er forutsigbar når reisetidene ellers ofte ikke er det. Utsikter til å måtte bruke en ekstra time kan være utslagsgivende for å bli hjemme.

Den fleksibiliteten en vei uten fergebom gir har ekstrem stor verdi, som knapt kan overvurderes. Ikke bare for næringslivet, hvor en stengt fergebom til tider kan være fatal. Også for eksempelvis lokalt kulturliv betyr en slik fleksibilitet enormt mye, effekten dette har på lokalsamfunn er betydningsfull på mange plan. Utallige effekter som ikke blir tallfestet.

Et annet forhold, som bør være lett å tallfeste, er kostnaden for strømforbruket på el-fergene. Forbruket på fergesambandet Molde-Vestnes er over 20 millioner kWh hvert år, selv når de reisende møter stengt fergebom 85% av tiden. Alle som har el-bil vet at hurtiglading øker strømprisen markant, jo større ladeeffekt jo høyere pris pr. kWh. Ladeeffekten på el-fergene er langt større enn på el-biler, så enhetsprisen bør være tilsvarende høyere. Hvilken strømpris for lading av el-ferger legges til grunn i de samfunnsøkonomiske analysene?

Annonse
Annonse

Hvor mye mer realistiske planer er det politikerne forventer for et prosjekt som det har vært jobbet med i 30 år, er forankret lokalt, regionalt og nasjonalt, og nærmest klart for å sendes ut på anbud? Ny informasjon har kun verdi i den grad beslutningene endres, og må vurderes opp mot kostnadene, ikke minst kostnadene ved utsettelser. Det er totalt urealistisk å tro at utsettelser er kostnadsfrie. Blant annet å flytte fergeleiet ut fra Molde sentrum inntil fjordkryssingen en gang i framtiden blir fergefri er så visst ikke gratis.

KS2-rapporten for trinn 1 på Møreaksen kritiserte Statens vegvesen for å undervurdere usikkerheten i prosjektet. Rapporten beregnet nye økte kostnader, hovedsakelig som følge av krigen i Ukraina. Hele kostnadsøkningen ble utelukkende belastet bompengeandelen, og nye bompengesatser ble bombastisk presentert. Noen, i hvert fall blant de som ikke «har snakket sammen», ser ironien.

Meteorologer benytter også store matematiske modeller i sine prognoser. Disse modellene blir stadig forfinet etter hvert som prognosene sammenlignes med faktiske værdata. For en del år tilbake ble det vinterstid på våre trakter ofte meldt kuldegrader og snø, mens den voksne lokalbefolkningen forventet plussgrader og regn. Meteorologene var faktisk klar over at prognosene var feil, modellene tok nemlig ikke hensyn til havtemperaturene og lokale effekter fra fjorder og fjell. Denne systematiske feilen er for lengst korrigert. Kanskje de samfunnsøkonomiske modellene for fergeavløsningsprosjekter også bør modifiseres basert på empiriske data?

Fjordkryssingen på Møreaksen fjerner 3 fergesamband, gjør to store øyer fergefri, knytter næringslivet i kystregionene tettere sammen og favner både gjennomgangs-, pendel- og lokal-trafikk, og blir en viktig del av Livsnerven Fergefri E39 på Vestlandet. I politiske festtaler snakkes det varmt om å ta hele landet i bruk. Det gjør man ikke om veien er stengt med fergebom minst 85% av tiden. Slikt er ikke framtidsrettet distriktspolitikk, det fører til avvikling istedenfor utvikling.

I forhold til fergefritt er fortsatt ferge verken mer realistisk eller framtidsrettet. Allerede med dagens fergetilbud er det problemer med å skaffe nok kvalifisert mannskap, og fergeavganger må avlyses. Da er det et totalt urealistisk luftslott å antyde bedret fergetilbud med hyppigere avganger. Ikke minst i et fergefylke som Møre og Romsdal, der fylkeskommunen i tillegg sliter med å dekke kostnadene for gratisfergene. Å lokke med flere gratisferger når man ligger farlig nær å havne på Robek-listen er å kaste blår i øynene på velgerne, det er direkte uetisk og uansvarlig politikk. Også av samfunnsøkonomer. Dessuten kommer en kraftig økning i strømforbruket.

Å stoppe et fergeavløsningsprosjekt vil være en svært destruktiv distriktspolitikk. Det er ikke realistisk å tro på et bedret fergetilbud. Med slike framtidsutsikter vil utkantene avfolkes. Da er det for sent med distriktspolitikk. Men når bruer og tunneler åpnes og fergene forsvinner, da blomstrer lokalsamfunnene – hver eneste gang! Med Livsnerven Møreaksen vil hele fylket blomstre, ikke bare lokalsamfunnene som direkte berøres. Og når bompengene forsvinner kommer enda en oppblomstring.

Det er fullstendig uforståelig at samferdselsmidlene flyttes til jernbaneprosjekter i sentrale innlandsstrøk, hvor det er langt billigere å bygge denne type infrastruktur enn på Vestlandet mellom øyer, fjorder og fjell. I fergefylkene på Vestlandet må fylkeskommunene stille garantier for bompengelån på svært kostbare riksveisamband selv om de havner på Robek-listen. På Østlandet kan de reise med jernbane, statlig fullfinansiert uten bompenger. Hvis togtabellen ikke er synkronisert med egne reiseplaner kan man alltids ta bilen, uten å møte på en stengt bom på (Europa)veien. Slik fleksibilitet er ikke alle forunt.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 13 dager siden
    De demokratiske prosessene har i valg på valg gitt flertall for de partier som er for Møreaksen. Derfor er Møreaksen den demokratisk vedtatte løsningen i alle berørte kommuner, på Fylkestinget og i Stortinget.

    Møreaksen er valgt fordi:

    - Gir mest vei for pengene
    - Raskeste trasé for flertallet som krysser Romsdalsfjorden
    - Knytter næringslivet i kystregionene tettere sammen, og dermed oppfyller formålet med Fergefri E39
    - Gir to store og folkerike øyer fergefritt fastlandssamband
    - Sparer fylkeskommunen for gigantiske beløp
    - Tunnelene på Møreaksen verner naturen, skåner dyrket mark og skjermer bebyggelse for trafikk. Dessuten er ulykkesrisikoen lavere i tunneler enn på annen vei.
    - Når broen over Langfjorden kommer, mister Romsdalsaksen store deler av trafikkgrunnlaget, og vil ikke kunne dekke inn bompengene

    Samferdselspolitikk handler ikke lenger om veier mellom fergeleiene – politikerne i Vestland fylke prioriterer fastlandssamband til egne innbyggere framfor rassikring av turistveier og veivedlikehold mellom fergeleiene. Alle meningsmålinger viser at folket ønsker å reise fergefritt. Se 
    https://www.nrk.no/vestland/politikarane-i-rasfylket-vestland-vil-ikkje-prioritera-rassikring-1.16910622
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 13 dager siden
      @Terje Sundsbø Er påstanden din at kostnad ikkje spelar inn?

      Kva er kostnaden du refererer til i dei prosjekta i Vestland?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 13 dager siden
      @Geir Ole Sætremyr Møreaksen gir mest vei for pengene – man slipper ekstraregningen med å gjøre Otrøya og Gossen fergefri. Netto samfunnsnytte pr. investert krone er blant de beste. Og sparer fylkeskommunen for drift at to dyre gratissamband.

      I Vestland fylke ønsker politikerne å prioritere fergeavløsningsprosjekter, kostnadene tatt i betraktning. Les linken.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 13 dager siden
      @Terje Sundsbø Eg har lest linken, og at dei har prioritert to fergeavløysingar, eitt i Askvoll,  og eitt i Masfjorden.  Kostnad 60 prosent av Kjerringsundet.  Og Staten bidrar med det meste.

      Utover dette er der ikkje andre prosjekt.

      Dette har dei funne plass til uten å nedprioritere rassikring.

      Forøvrig, kva er oppdatert samfunnsnytte pr investert krone for Møreaksen,  eller Vik til Molde  justert for prisstigning etter 2022?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 13 dager siden
      @Geir Ole Sætremyr Staten bidrar med det meste også på Møreaksen. For Kjerringsundet er det i tillegg Aukra kommune som bidrar. Fylkespolitikerne ønsker ikke å prioritere rassikring framfor fastlandssamband til egne innbyggere.

      Det er vel ikke bare Møreaksen som må prisjusteres – for å sammenligne må alle ha samme basis. Noe annet er meningsløst.

      Da vil nok også de nye tallene vise at Møreaksen gir mest vei for pengene. Og de andre punktene for Møreaksen vil fortsatt være de samme. Besparelsene for fylkeskommunen vil være minst like store.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 12 dager siden
      @Terje Sundsbø Eg forventer meir nøktern framstilling.

      Kjerringsundet:
      Med utgangspunkt i KS2 basert på 2021 prisar vil sambandet koste 4,9 mrd 

      Med 20 prosent prisstigning fram til i dag  vil sambandet koste 5,88 mrd.
      Ein kan trekke frå estimert fergeavløysingsmidlar på 1 mrd, momsrefusjon på 0,6 mrd, bompengeandel på 1,175 mrd. Etter dette er der eit finansieringsbehov på 3,105 mrd som det er forventa at Aukra kommune skal nedbetale over 35 år, inkludert lånerenter som er maredsbasert.

      I sum må Aukra ut med over 4 mrd.

      Fylkeskommunen skal garantere for Aukra kommune si evne til nedbetaling.

      Og enda verre, dersom byggestart etter dei mest optimistiske blir i 2031, opning etter 5 år vil Aukra måtte betale på lånegjelda fram til 2070.

      Så kan ein rekne vidare prisstigning etter 2023 fram til opning.

      Er det sikkert at Aukra kommune er kredittverdige i eit slikt langt perspektiv, og kan fylkeskommunen som vegeigar ta ein slik risiko med den situasjonen dei står i i dag.

      Og framleis kjem ikkje dei på Aukra lenger enn til Sundsbøen. Og det er heller ikkje sikkert at der er tilgjengelig tunellmasse på 2,2 millionar kubikkmeter generert frå det andre luftslottet, Møreaksen Vik til Molde. 

      God laurdag
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 9 dager siden
    Helge Orten (H) bekrefter at Fergefri E39 og Møreaksen skal framskyndes i NTP ved et regjeringsskifte neste år. Frp har ingen motargumenter mot Møreaksen, annet enn at Frp heller ønsker jernbane på Østlandet. Frp vil ikke at flere øyboere i fylket skal få fastlandssamband, og vil prioritere fortsatt ferge. Ingen partier går til valg på alternative traséer enn Møreaksen. Valget blir ferge eller fergefri. Det er ikke mange velgere som ønsker å sende pengene til Møreaksen ut av fylket.

    Alle meningsmålinger viser at folket ønsker fergefritt, og siste meningsmåling utført av InFact, er det over dobbelt så mange som foretrekker Møreaksen framfor Romsdalsaksen: 33,2 % svarte at de ønsker Møreaksen, mens bare 15,8 % svarte at de ønsker Romsdalsaksen. Om man ser på hvor mange som totalt ønsker en fergefri kryssing (Møreaksen eller Romsdalsaksen), så er det altså 49 % av de spurte som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Bare 35,5 % svarte at de ønsker et forsterket fergetilbud. Dvs. det er 13,5 % flere som har svart at de ønsker en fergefri kryssing enn de som har svart at de ønsker ferge.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 6 dager siden
      @Terje Sundsbø Nei dette er ikkje det samme. Det vil du sjå når du går gjennom voteringane som var gjort. Det kostar litt innsats, men det er verdt det.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 5 dager siden
      @Geir Ole Sætremyr Hvilken type vedtak er dette, og hva er forskjellen?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 5 dager siden
      @Terje Sundsbø Kva fikk du ut av dokumentet du har lest?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 4 dager siden
      @Geir Ole Sætremyr Jeg har lest ditt svar. Og mitt spørsmål er det samme: Hvilken type vedtak er dette, og hva er forskjellen?

      PS: Din uvane med å ikke besvare spørsmålene du får gir Naturvernforbundet dårlig renomé.

       
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 4 dager siden
      @Terje Sundsbø Du starta med ei påstand/eit spørsmål: ""Samme type flertallsvedtak som da Stortinget vedtok at staten skulle overta garantiansvaret for bompengedelen på riksveiene?"

      Eg svarte: ""Nei dette er ikkje det samme. Det vil du sjå når du går gjennom voteringane som var gjort. Det kostar litt innsats, men det er verdt det.""

      Referatet frå 9 timar debatt i Stortinget om NTP ligg på Stortinget si side, inkludert video som er sorterbar. 

      Vidare ligg der over 170 enkelframlegg med påfølgande avstemming på kvart enkelt, eller grupperte enkeltvedtak

      Avstemminga landa på eit fleirtallsvedtak med forelåtte NTP som vedlegg.

      Det er eit vedtak som instruerer Regjeringa om å innarbeide fleirtallsvedtaket i NTP, seinast ved behandlinga av RNB i 2025.

      Om du tolkar dokumentet som eg ba deg lese annleis ber eg om å få vite det.

      God lesing.


  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Rolf Erik Pedersen · 10 dager siden
    Merkelig at en skolert mann som RR, ikke har menigmann i sine tanker.
    Møreaksen er et prosjekt,  som vil sette en stopper for vedlikehold av testen av veiene i Fylket. 
    Han snakker om stengte veier, 85% av tiden!
    Innenfor de 15% som er igjen, har ihvertfall folk flest, økonomi til å benytte seg av fergetilbudet. Om RR, og hans likesinnede fått viljen sin, hadde det kanskje blitt 15% av de reisende, som kunne benyttet seg av Møreaksen. 
    Bompengene på en eventuell Møreakse, vil aldri ta slutt. Drift-og vedlikeholdsutgiftene vil kreve ekstra skatter, sannsynligvis bompenger. 
    At er miljø har klart å få folk/helst politikere å tro på at Møreaksen skulle bidra til større bo- og arbeidsmarked.  Det er det omvendte som skjer. 
    Det er på tide at skylappene fjernes.
    Det hjelper å se seg i rundt, uten å bare å tenke på seg selv og sine interesser. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 10 dager siden
      @Rolf Erik Pedersen Pengene til Møreaksen bevilges over statsbudsjettet, pengene er øremerket dette prosjektet og er ikke en pott til fri disposisjon for fylkeskommunen. Om Møreaksen stoppes, går pengene til mer jernbane på Østlandet, Møreaksen rammer ikke veivedlikeholdet i Møre og Romsdal.

      Bompengene på Møreaksen blir ikke verre enn på Nordøyvegen. Strømregningene for fergene er langt større enn vedlikeholdskostnadene på Møreaksen.

      Stengte veier 85% av tiden bidrar ikke til større bo- og arbeidsmarkeder. Det er på tide at folket våkner – et opprør mot fergestengte veier.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 16 dager siden
    Allerede i dag er det problemer med mannskapsmangel, og fergeavganger må kanselleres Det er ikke realistisk å tro på økt tilgang på utdannet fergemannskap ute i distrikter som sliter med avfolking. Prioritering av flere gratisferger, i et fylke som må avskjedige ansatte for ikke å havne på Robek-listen, er heller ikke realistisk. Fergepolitikken mangler realistiske planer.

    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 16 dager siden
      @Terje Sundsbø Interessant betraktning i lys av at Helge Orten vil arbeide for oppstart av anleggsarbeidet for Møreaksen rundt 2030.

      Med dine framskrivingar av mannskapsmangel vil ferga til Otrøya ligge i bøyane lenge før optimistisk avløysing i 2040. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 15 dager siden
      @Geir Ole Sætremyr Jeg har ikke gjort en slik framskriving. Det har derimot du. Du peker på at Møreaksen er løsningen på mannskapsmangelen. Mener du broen til Otrøya bør bygges først på Møreaksen?

    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 15 dager siden
      @Terje Sundsbø Det er du som har spådd umiddelbar mannskapsmangel.

      Eg har poengtert at, gitt ein optimistisk Orten, og estimert byggetid vil ferga måtte trakke å gå fram til 2040. Med minimumsbemanning på 4 etter dagens teknologi og regelverk.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 15 dager siden
      @Geir Ole Sætremyr Jeg sier det ikke er realistisk med ØKT tilgang på utdannet fergemannskap . Det er du, som representerer Naturvernforbundet, som har spådd UMIDDELBAR mannskapsMANGEL. Dette bør du være voksen nok til å innrømme.

      Du peker på at Møreaksen er løsningen på mannskapsmangelen. Mener du broen til Otrøya bør bygges først på Møreaksen?

      Du har heller ikke besvart spørsmålet: Hvorfor mener du at kostnaden for et annet prosjekt enn Møreaksen på strekningen Ålesund-Vestnes uansett skal belastes Møreaksen?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 15 dager siden
      @Terje Sundsbø Punkt 1.
      Du konstaterer at fergeselskapa i dag slit med manskapsmangel og at tilgangen ikkje vil betre seg. Ergo, situasjonen for ferga til Otrøya vil bli utfordrande i minst 16 år framover.

      Dersom initiativet som Høgre v/ avtroppende stortingsrepresentant Helge Orten saman med KrF om oppstart av bygging kan starte i 2029/30 vil byggetid ta 10 år.

      Ergo vil utfordringene med påstått mannskapsmangel vare til 2040. Altså er situasjonen for di frykt vere låst.

      Ditt siste spørsmål har eg besvart.


  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 14 dager siden
    Samferdselspolitikk handler ikke lenger om veier mellom fergeleiene – politikerne i Vestland fylke prioriterer fastlandssamband til egne innbyggere framfor rassikring av turistveier og veivedlikehold mellom fergeleiene. Alle meningsmålinger viser at folket ønsker å reise fergefritt.

    Det er greinalaust å prioritere veien gjennom Romsdalen, som er gratis og døgnåpen, når den har bare halvparten så stor trafikk som fjordkryssingen på Møreaksen – Livsnerven i Møre og Romsdal.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 16 dager siden
    I vårt fylke prioriterer fylkespolitikerne rassikring av turistveier framfor fastlandssamband for egne innbyggere. Det gjør man ikke i Vestland fylke – de vil ha fergeavløsningsprosjekter, ikke bare rassikring og veivedlikehold. 
    Se https://www.nrk.no/vestland/politikarane-i-rasfylket-vestland-vil-ikkje-prioritera-rassikring-1.16910622

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

@Terje SundsbøMine tall er meir konkrete enn dine draumar som håplaus kunst.
@Geir Ole SætremyrJeg mener at din lek med «tenk på et tall» kan du bedrive alene. Størrelsen på NTP viser med all ...
@Terje SundsbøMen, kva trur du kostnaden vi vere.Husk at SVV sine tall 2022 for Tautratunellen er 6,6 mrd. for 14 km ...
@Geir Ole SætremyrTror du at prisstigningen står stille for alle andre prosjekter enn Møreaksen? Sammenlignet med de gigantiske jernbaneprosjektene er Møreaksen et langt ...
@Terje SundsbøP50 kostnad Vik til Molde I 2022 kroner er 21,5 mrd. Kva trur du dette vil vere i 2030 kroner? ...
@Geir Ole SætremyrMed opposisjonens tillegg til NTP er dette blant tidenes største. Realiteten er at det finnes midler til Møreaksen.Dine bompengeanslag skal ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse