På flere historiske bilder av Kranaskjæret i Vågen Kristiansund, har det vært nevnt at det ble benyttet til å kjølhale skip. Men hva betyr kjølhaling egentlig?
Å kjølhale et skip, betyr å krenge det for ettersyn og vedlikehold. Skipet kan krenges så kraftig at den ene siden av kjølen kommer over vann. En kan dermed etterse og reparere skroget på én side av gangen.
Krengingen oppnås ved hjelp av kraftige taljer og halinger som festes mellom mastene, skutesida og land, det vil si mot en kai, en strand eller et svaberg med helling eller en holk eller pram med kran. Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring.
Metoden med å vippe kjølen fri fra vannet har vært vanlig langs hele norskekysten, og det er mange lokale stedsnavn som antyder hvor kjølhalingen foregikk. Navn og betegnelser som «Bekhus», «Bekhuskai» og «Steinkar» antyder at det har vært kjøhaling av båter like ved. På flere sjøfartsmuseer er det utstilt kjølhalingsblokker, det vil si ekstra grove blokker med en skivediameter på rundt en halv meter. Slike blokker ble rigget med løper for å lage de kraftige taljene som trengtes for å krenge store skuter 40, 50, og kanskje 60 grader.
Istedenfor kjølhaling brukes i dag slipp, der hele farkosten heves opp på land, eller dokk, en pongtongkonstruksjon eller et basseng med sluseporter (tørrdokk) der skipene kan laste, losse eller repareres.
Følg også gjerne prosjektet med oppbygging av Kranaskjæret - LIVE - sekund for sekund, en tjeneste muliggjort i samarbeid med Talgø MøreTre og SpareBank 1 Nordvest. Her finner du også historisk info om Kranaskjæret.
Kilde: Wikipedia
