Annonse
Annonse
Terje Holm, fast skribent
Lokalhistorie
19 februar 2022 11:00
Del på Facebook
En stor begivenhet på havna i Kristiansund når «Framnæs» kom tilbake i 2012. (Foto: Terje Holm)
En stor begivenhet på havna i Kristiansund når «Framnæs» kom tilbake i 2012. (Foto: Terje Holm)

I 2017 var det 100 år siden sundbåtflåtens flaggskip, «Framnæs», ble satt i trafikk på havna i Kristiansund. Den gikk i fast rute mellom Kirkelandet og Nordlandet frem til februar 1951.

I 2012 kom «Framnæs» tilbake på havna, gjenoppbygd med utgangspunkt i den gamle båten, tilpasset dagens bruksområder og sjøfartskrav. Dette var en stor gave til Kristiansund, hvor Sundbåten har vært et særpreg på havna siden 1876, som verdens eldste kollektive transportmiddel i kontinuerlig drift. Jeg har hatt et engasjement i «Framnæs» siden 2005 og gjengir her en redigert versjon av en artikkel som jeg skrev for Nordmøre Historielags årbok i 2017.

Framnæs-fergenes opprinnelse

Mot slutten av 1800-tallet lot den svenske finansmannen Knut Wallenberg og hans bror Gustav seg inspirere av fergene på Hudson River. Med rorhus i begge ender og en langstrakt kjøl kunne fergene gå med baugen rett mot bryggen. Det var revolusjonerende på denne tiden. I 1893 bygde brødrene Wallenberg to dampferger ved Sødra Varvet i Stockholm etter mønster fra Hudson River fergene for trafikk ved Saltsjöbaden ved Stockholm. Grunnleggeren av Norsk Hydro, Sam Eyde, bodde på Bygdøy i P. T. Mallings vei. Han hadde gode relasjoner til Wallenberg gjennom at han hadde vært med på utbyggingen av Stockholm Jernbanestasjon samt at Wallenberg var en av investorene som dannet grunnlaget for opprettelsen av Norsk Hydro.

Mot slutten av 1800-tallet var Frognerområdet et stort utbyggingsområde samtidig som villautbyggingen på Bygdøy skjøt fart. Det ble derfor behov for bedre sjøveis kommunikasjoner i Kristiania (Oslo). Gjennom sitt nære bekjentskap med Wallenberg, sørget Eyde for å erverve en av de svenske fergene, «Nybron 1», til det nyetablerte selskap SAS Huk Ferge på Bygdøy. I februar 1898 ble fergen satt inn i trafikk i Frognerkilen mellom Framnæs brygge og Pipervigen på Kristiania-siden. Ferga ble derfor omdøpt til «Framnæs 1». Det ble etter hvert bygd i alt seks Framnæsferger i Norge i tidsrommet 1898 til 1914.

«Framnæs 3»

Dampferga «Framnæs 3», som senere kom til Kristiansund, var bygg nr. 1 ved Moss Verft i 1908. Ifølge verftets leveringsbeskrivelse, som er funnet Riksarkivet, er den «I aller Dele høist moderne og elegant utstyred». Et rutekart fra 1909 viser at den gikk i rute i Frognerkilen mellom Framnæs brygge/ Skillebæk på Kristiania-siden, Benneches brygge/Dronningen og Oscarshal på Bygdøy. På grunn av driftsomstendigheter under 1. verdenskrig ble tre av fergene overflødige og solgt til Vestlandet. Den ene ferga, «Framnæs 3», ble solgt til Christiansund Dampbaatsamlag i 1916 for kr. 30.000,-.

«Framnæs» settes inn i rute mellom Kirkelandet og Nordlandet i 1917

I november 1916 seilte «Framnæs» for egen maskin rundt kysten fra Kristiania til Kristiansund med initiativtaker og disponent i Dampbaadsamlaget, Just Endresen, om bord. Turen til Kristiansund ble opplevelsesrik Dette var mot slutten av 1. verdenskrig. Underveis berget «Framnæs» krigsforliste sjøfolk og den ble også stoppet og visitert av marinen. På turen anløp «Framnæs» både Ålesund og Molde for bunkring. På styremøte i Sundbåtselskapet 18. april 1917 ble det vedtatt at ferga skulle omdøpes til «Fart», i samsvar med de andre sundbåtenes lokale navn. Da oppmerksomheten måtte rettes mot selskapets økonomiske problemer, rant navneendringen ut i sanden og «Framnæs»-navnet ble beholdt. Den 12. Juni 1917 ble «Framnæs» satt inn i trafikk på Kristiansund havn i rute mellom Kirkelandet og Nordlandet. På ettermiddags- og kveldstid til midnatt anløp den også Innlandet.

Flaggskipet på havna fra 1917 til 1951

«Framnæs» var båten til Nordlandet, hvor det var størst trafikk. Den skilte seg ut fra de andre Sundbåtene med at den var betydelig større og hadde et elegant design hvor det var store utsiktsvinduer i passasjersalongen. Med rorhus i begge ender var den god å manøvrere til og fra kai, uten å måtte snu. Den ble kalt for «ferga». Til tross for sin uvanlige konstruksjon, hadde «Framnæs» gode sjøegenskaper. Innlendingen Odd Weltan beskrev «ferga» slik under fart på uværsdager: «Ho seila så elegant på bølgan når det var for gale være – dem andre båtan rulla dem».

Framnæs» hadde et fast mannskap på tre personer, skipper, maskinist og plikthugger. Alle Sundbåtene hadde tidligere en plikthugger om bord. Oppgaven til plikthuggeren var å hugge tak i kaia slik at Sundbåten lå inntil når passasjerene skulle av og på båten. Navnet plikthugger kommer fra forsvaret og betyr «å ha plikten» – som er den første delen av ordet, og han «hugger» fast til kaia. Fører Kristian Grimstad, maskinist Sigvard Dahle og plikthugger Martinus Solli er kjente navn blant mannskapene på «Framnæs». Dahle og Solli tjenestegjorde om bord i over 30 år. Når høststormene satte inn, var «Framnæs» den eneste Sundbåten som kunne trafikkere til Innlandet. Den brukte da et bestemt signal med dampfløyta til Innlendingene, for å varsle sin ankomst.

Midt på 1930-tallet hadde Sundbåtselskapet fem båter i virksomhet. De ble vekselvis tatt ut av ruten en dag i uken for puss og stell. Dampmaskinene ble overhalt og kjelesjau og annet vedlikehold ble utført på Siraverkstedet i Smedvika ved Eriksennesset og ved Sterkoder. Plikthuggeren, som var altmuligmann om bord, klargjorde dampsundbåtene fra kl. 04.00 om morgenen og fraktet kull fra kullhuset. Deretter kom maskinisten. I løpet av natten lå Sundbåtene for bakhet fyr, d.v.s. med varme i fyrgangen på kjelen og konstant lavt damptrykk på 20-30 pund. Presis klokken 05.30 om morgenen måtte plikthuggeren ha manøvrert «Framnæs» gjennom Markussundet til sundbåtpontongen på Nordlandet. Der sto en myndig skipsfører klart til å gå om bord til de første av to vakter. Sundbåtpontongene ble tatt i bruk når «Framnæs» ble satt inn i rute i 1917. De ble produsert ved Dahle Brug (senere Storvik Mek. Verksted).

Lydløst trafikkerte dampsundbåtene på havna i 75 år. Kun hvislingen fra dampmaskineriet var hørbart. Gjennom 34 år var «Framnæs» med å prege det daglige havnebildet som flaggskipet i sundbåtflåten, hvor den fikk et solid rotfeste i befolkningen. På grunn av høye driftsomkostninger med tre manns besetning og økte kullpriser gjennom 2. verdenskrig, ble «Framnæs» tatt ut av trafikk 20. februar 1951. I 1956 ble den nedrigget og solgt som lekter til Rørvik i Nord-Trøndelag der Kristiansundsfirmaet Heide hadde et fryseanlegg.

Stiftelsen Framnæs etableres av Myrhaug-brødrene og Einar Sæter

Familien til brødrene Trond og Terje Myrhaug flyttet til Kristiansund fra Orkanger i 1950. De bosatte seg i Dalegata 1 på Nordlandet med panoramautsikt til havna og sundbåttrafikken. Synet av «Framnæs» i rute fra Piren på Kirkelandet til Nordlandskaia ble et uforglemmelig minne for dem begge. Det skulle mange år senere bli starten på eventyret med å få flaggskipet «Framnæs» tilbake på havna igjen. I 1993 lanserte brødrene Trond og Terje Myrhaug ideen med å gjenoppbygge den populære passasjerfergen. Trond Myrhaug hadde utdannet seg som tannlege med praksis i Oslo. På venterommet hang det bilder av sundbåtferga «Framnæs».

Blant de mange pasientene var Rolf Einar Sæter, som hadde vokst opp i Kristiansund. Under et tannlegebesøk hadde Trond nevnt «Framnæs»-prosjektet og sagt at han skulle hatt med en erfaren maritim fagmann med på laget. Rolf Einar nevnte dette til sin far, Einar Sæter, som fattet interesse for prosjektet og ble med på laget i 1997. Einar Sæter kom fra båtbyggermiljøet på Vågland ved Skålvikfjorden i Halsa kommune. Hans onkel hadde etablert Vaagland Båtbyggeri i 1927. Det var med å la grunnlaget for at Einar utdannet seg til skipsingeniør. Han fikk senere en lang og innholdsrik karriere bl.a. som en del av lederteamet ved Storvik Mek. Verksted i vekstperioden utover 1960-tallet, leder av P. Meyer Industri i Kristiansund fra etableringen tidlig på 1970-tallet samt lederstillinger i flere kjente skipsverft i Norge. Dette var rett mann på rett plass for at prosjektet skulle komme videre. I 2003 ble Stiftelsen Framnæs etablert av Trond Myrhaug og Einar Sæter, med målsetting å gjenoppbygge «Framnæs».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjenoppbyggingen av den legendariske sundbåtferga «Framnæs»

Av gamle «Framnæs» fantes det kun litt igjen av skroget som lå nedsenket i Nord-Trøndelag. Det var derfor tidlig klart at ferga måtte gjenoppbygges, så identisk som mulig, men med en tilpasning til dagens sjøfartskrav m.h.t. sikkerhet, miljø og fremdrift. Bruksområdet skulle være ordinær rutefart, sightseeing, chartring og kulturarrangementer. Med sin klassiske linjeføring og elegante dampskipsalong ville «Framnæs» også bli en verdig representant for de historiske fjordabåtene.

Det meste av Sundbåtselskapets arkiver inklusive tegningene til «Framnæs» ble flammenes rov under bybrannen ved bombingen i april 1940. Ved nærmere undersøkelser ble det funnet kopi av tegningene til generalarrangementet ved Sjøfartsmuseet på Bygdøy. Det dannet utgangspunktet for det videre arbeidet. I prosjektet ble det lagt stor vekt på detaljer for at «Framnæs» skulle fremstå i nærmest original utførelse. Dampskipssalongen skulle gi de reisende en helt spesiell opplevelse.

For å kunne brukes til charter og kulturarrangementer på Nordmørsfjordene, fikk den gjenoppbygde sundbåtferga 1, 20 m større bredde og 2,80 m større lengde med et høyere fribord. Det ble foretatt en omfattende dokumentasjon, rekonstruksjon av utstyrsdetaljer samt oppsporing og anskaffelser av originale deler som maskintelegrafen og dampfløyten. Den originale dampmaskinen ble funnet ved Mellemværftet, identifisert av nestoren og maskinisten Alf Skålvik. Han gjenkjente sveiseskjøten sin på bunnrammen til «Framnæs» sin dampmaskin da ferga var inne til reparasjon ved Sterkoder i 1949. Dampmaskinen ble overhalt av pensjonerte dampmaskinister under hans ledelse i samarbeid med Heinsa Mekaniske Verksted, finansiert av Kristiansund Kommune. Dampmaskinen er installert i «Framnæs» for å kunne lage steam til skorsteinen, mens den vanlige fremdriften besørges av en moderne dieselmotor. Det gir nostalgisk opplevelse.

For å bygge opp den elegante treinnredningen til dampskipssalongen, engasjerte Trond Myrhaug noen pensjonerte skipssnekkere fra Sørlandet som fortsatt hadde kunnskapen for at alle detaljene skulle blir riktige. Kulturhistorisk konsulent Arne Lannerstedt fra Oslo var også vært god støttespiller for Framnæs-prosjektet. Fra 2005 ble det lagt ned en ekstra innsats for å markedsføre prosjektet i lokalsamfunnet. Det kom etter hvert med mange gode støttespillere. Einar Sæter jobbet samtidig med å lage de nye byggetegningene. I 2007 ble det inngått kontrakt om bygging med Klevset Båt og Industriservice ved Skålvikfjorden i Halsa kommune. De var en del av det historiske skipsbyggermiljøet på Nordmøre, hvor Vaagland Båtbyggeri hadde vært en foregangsbedrift siden etableringen i 1927. Daglig leder Ivar Betten ved Klevset ledet byggingen sammen med Einar Sæter fra Stiftelsen Framnæs.

Dåp ved Piren 12. juni 2012

Byggingen og prøvekjøringen gikk etter planen. Den 12. juni 2012 var det klart for høytidelig dåp ved Piren i Kristiansund. Dette var samme dag som gamle «Framnæs» ble satt inn i trafikk 95 år tidligere i 1917. Over 2000 mennesker var møtt frem. Trond Myrhaug holdt hovedtalen, mens Susanne Kirk Lossius fra Sundbåtselskapet var gudmor. Etter dåpen fikk de fremmøtte være med på en rundtur på havna. Torbjørg Brunsvik og Reidun Elgenes fra Nordlandet synes det var ekstra stas at «Framnæs» hadde kommet tilbake på havna igjen. De hadde et nært forhold til den flotte sundbåtferga siden oppveksten på Nordlandet fra 1930-tallet.

Mesteparten av kapitalen til realisering av «Framnæs-prosjektet» ble tilført Stiftelsen Framnæs av Trond Myrhaug, som sammen med Einar Sæter har vært ildsjelene for at sundbåtflåtens flaggskip «Framnæs» har kommet tilbake på havna i Kristiansund. Dette er en stor gave til havnebyen Kristiansund.

Et kulturhistorisk flaggskip i sundbåtbyen Kristiansund

Den gjenoppbygde «Framnæs» har blitt en attraksjon i Kristiansund. Den skal brukes til rutedrift som avløsning for «Angvik» (2005) samt sightseeing og charter. «Framnæs» har fått en verdig plass ved Storkaia Brygge nærmest mot Piren, hvor den er godt synlig i havnebildet. Med sitt nostalgiske preg, klassiske linjeføring og ærverdige dampskipssalong, brukes «Framnæs» også til kulturhistoriske arrangementer rundt om på Nordmøre. Flere år på rad har den seilt i «Fjordabåtens kjølvann» til Fjorddag i Bøfjorden, Saltfeskballdag ved Gamle Kvernes Bygdemuseum og diverse andre arrangementer. Dette har vært en stor suksess. Stiftelsen Framnæs jobber også med å videreutvikle det kulturhistoriske konseptet med «Framnæs» som en representant for fjordabåtene på Nordmørsfjordene.

«Framnæs» er en stor attraksjon i sundbåtbyen Kristiansund

I 2017 var det 100 år siden «Framnæs» ble satt inn i rute på havna. Det ble gjennomført flere kulturelle aktiviteter for «Framnæs» i jubileumsåret 2017, som også falt sammen med Kristiansunds 275 års jubileum. «Framnæs» er en gave til byen og har en stor profileringsverdi for Kristiansund. Det er derfor viktig at det legges til rette for at den elegante Sundbåtferga blir brukt til rutefart på havna og kan tas vare på som en kulturhistorisk attraksjon i Sundbåtbyen Kristiansund. 

De siste årene har den nesten ikke vært brukt, men når pandemien forhåpentligvis nå går mot slutten forventes det at den settes inn i rute igjen, spesielt på lørdager. «Framnæs» er savnet i rutefart på havna i Kristiansund.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Tidligere lokalhistorie-artikler

Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte