Utenfor Halsa er det kanskje ikke så godt kjent at idrettslagets fotballag spilte i nest øverste divisjon i 1953–1954.
Etter at laget i 1953 sikret seg kretsmesterskapet i 1. divisjon for Nordmøre, ble laget også vinner av distriktsmesterskapet for Møre og Romsdal ved å slå Sunnmørsmestrene Rollon fra Ålesund. Det var dermed klart for opprykk fra høsten 1953 til landsdelserien som omfattet de aller beste lagene i fylket.
Den 12. juni 1953 ble det holdt medlemsmøte på Vullum skole. Her ble det diskutert om laget var i økonomisk stand til å rykke opp i landsdelsserien. Medlemsmøtet vedtok følgende enstemmig: «Angående lagets forutsetninger for å klare seg økonomisk ved opprykk til landsdelsserien. Lagets spillere spiller til høsten i landsdelserien, med den forutsetning at spillerne selv forskutterer reiser inntil laget får inn de nødvendige midler. Spillerne sa seg villige til å koste oppholdet under reisene selv.» Videre heter det i vedtaket: «I tilfelle idrettsplassen i Halsa ikke blir godkjent ble det bestemt at hjemmekampene spilles i Kristiansund». Laget fikk senere ikke godkjent banen og alle hjemmekamper ble spilt på KFK sin nye gressbane.
Til tross for stor innsats og mange gode kamper ble det dessverre nedrykk til 1. divisjon fra høsten 1954. Samme år ble laget vinner av Nordmørscupen med seier 4–2 over Søya IL og fikk betegnelsen Nordmørsmestre. Samme bedrift klarte laget året etter og ble Nordmørsmestre også i 1955.
Mens laget var i landsdelsserien måtte en låne bane til hjemmekampene, da lagets bane ikke holdt mål på dette nivået. Valget falt på KFK sin gressbane i Kristiansund, som velvillig stilte banen til disposisjon. Laget hadde en ivrig tilhenger i byen, Bjarne Glærum, som var til stor hjelp. Han fungerte faktisk som en «teknisk» arrangør for alle hjemmekampene.
Til kampene i Kristiansund ble det benyttet båttransport, både for laget og tilskuere. For det meste var det M/B «Årsundfjord» med skipper Johannes Mørkedal som sto for transporten. Både spillere og publikum fylte båten da den la ut på turen til byen til hjemmekamp tidlig om søndags morgen. Stemningen om bord var høy på turene utover. Om den var like god på tilbaketurene var det nok forskjellige meninger om.
Laget hadde en rekke gode spillere. Odd Betten, Helge Stolsmo og Tor Stolsmo ble tatt ut og spilte på kretslaget til Nordmøre fotballkrets. Nevnes må også Ola Stolsmo, som i en årrekke var lagets siste skanse som målmann.
Til slutt kan jeg nevne at Tor Stolsmo, en av spillerne på dette storlaget i 1953–1954, også var en aktiv og god idrettsutøver på mange ander områder. Han er morfar til de kjente fotballspillerne Ada Stolsmo Hegerberg og Andrine Stolsmo Hegerberg. Ada har bl.a. blitt kåret til Europas beste kvinnelige fotballspiller og ble første kvinne som vant hedersprisen Gullballen som verdens beste fotballspiller i 2018.
Tekst og bilder er hentet fra jubileumsboken til Halsa IL, utgitt til 100 årsjubileet i 2022.
Tor Stolsmo er morfar til Ada Stolsmo Hegerberg (t.v.) og Andrine Stolsmo Hegerberg. (Bilder fra Wikipedia)
