Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Del på Facebook
– I eventyra til Asbjørnsen og Moe kan vi mellom anna lesa: «Huttetu! Her lukter så kristen manns blod». Viss vi skal lesa kritisk krenkekorrektur på dette, kan det kanskje bli slik: «Å. En av sansene mine fornemmer odøren til en av kroppsvæskene til en religiøs person, uvisst av hvilken religion, farge og kjønnsoppfatning, skriver Jenny Klinge. Illustrasjonsfoto: Katarzyna from Pixabay
– I eventyra til Asbjørnsen og Moe kan vi mellom anna lesa: «Huttetu! Her lukter så kristen manns blod». Viss vi skal lesa kritisk krenkekorrektur på dette, kan det kanskje bli slik: «Å. En av sansene mine fornemmer odøren til en av kroppsvæskene til en religiøs person, uvisst av hvilken religion, farge og kjønnsoppfatning, skriver Jenny Klinge. Illustrasjonsfoto: Katarzyna from Pixabay
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sensurerande «krenkekorrektur» i litteratur og kunst kan bli interessant dersom vi tek for oss folkeeventyra. Men sjølvsagt må vi aldri godta dette.

Mange reagerte heldigvis ganske så kraftig då det nyleg vart kjent at bøkene til forfattaren Roald Dahl i Storbritannia skal gjerast mindre «krenkande». Til dømes skal «små menn» hos Umpa-Lumpaane bli til «små personar». «Feit» skal bli til «enorm». «Stygg» skal bli til «ekkel». (Som om noko av dette skulle betre situasjonen for nokon.)

Annonse
Annonse

Dahl er kjent for eit blomstrande språk og spektakulære figurar. Slik språkleg kastrering som blir begått mot bøkene hans no er ikkje greitt verken mot hans eller andres verk. Heller ikkje titlar på kunstverk bør endrast i den moderne tids stadige forsøk på å unngå å trakke nokon på stadig meir ømfintlege tær. Dessverre har vi allereie sett døme på slikt.

Problemet er at det finst ingen grenser for kva vi kan sensurere og korrigere på viss vi først tek inn på denne stien. Kven skal ha siste ordet om kva som er for ille? Er det berre dei mest lettkrenka? Eller skal vi som tåler betydeleg meir ha ei stemme i dette? Vi må også ta stilling til all den litteraturen og kunsten som blir skapt i dag. Skal vi godta at delar av denne blir viska ut om ti og tretti år fordi nokon då har lært korleis dei driv krenkekorrektur av oss? Tillet vi at ytringsfridomen blir trakka slik på ved at vi godkjenner denne praksisen no, kan det bli eit problem for all framtid.

Vi mistar verdifull overføring av kulturhistorie - og slik viktig kontakt med tidlegare tider - dersom nokon skal ha som oppgåve å viske vekk delar av litteraturen og kunsten som akkurat dei sjølve misliker og ikkje trur andre «sårbare sjeler» vil tåle.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

I eventyra til Asbjørnsen og Moe kan vi mellom anna lesa: «Huttetu! Her lukter så kristen manns blod». Viss vi skal lesa kritisk krenkekorrektur på dette, kan det kanskje bli slik: «Å. En av sansene mine fornemmer odøren til en av kroppsvæskene til en religiøs person, uvisst av hvilken religion, farge og kjønnsoppfatning.»

Vi må aldri godta at litteraturen og kunsten skal tvingast til å bli tannlaus, fargelaus og kjønnslaus. Ei heller fattig på ord og uttrykk. Forfattarar og kunstnarar skal ikkje kunne blir fråtekne råderetten over verka sine verken før eller etter sin død. Og vi må faktisk ha såpass tru på folk at dei taklar å lesa ordet «feit» i ein tekst utan å dåne.

Av: Jenny Klinge
Stortingsrepresentant, Senterpartiet

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

@Terje SundsbøDu har framleis ikkje lest KS2 for Kjerringsundet.  Dei var usikre på om Aukra var kredittverdige fram til 2070, eller ...
@Geir Ole SætremyrFinansieringen av Kjerringsundet er ikke uavhengig av Møreaksen. Uten fastlandsforbindelse for Otrøya eller Gossen, så vil trafikken og bompengene bli ...
@Terje SundsbøØkonomisk uavhengig når der gjeld finansiering. Og, for å vere nøyaktig skal byggekostnaden dekkast av opplåning mot tilbakebetaling gjennom innkreving av ...
@Geir Ole SætremyrDu sier at Kjerringsundet har felles byggeledelse med Møreaksen, og kan ikke bygges uten tunnelmassen fra Møreaksen. Hvordan kan du ...
@Terje SundsbøJa, der er eigen KS2 for Kjerringsundsambandet. Datert 2022 basert på 2021 prisar. Totalkostnad 4,9 mrd. Eigen økonomi, men med ...
@Geir Ole SætremyrMener du det er en egen KS2 for Kjerringsundet, og at dette prosjektet bygges uten resten av fjordkryssingen på Møreaksen?
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse