Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Rasmus Rasmussen
Ytring
06 februar 2024 15:10
Del på Facebook
Illustrasjon: Rambøll
Illustrasjon: Rambøll
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Partiet Rødt mener at Otrøya og Gossen bør få fergefri fastlandsforbindelse uten Møreaksen. Rødt påstår feilaktig at meningsmålingene gjennomført i Møre og Romsdal konkluderer alle med et tydelig ønske om la fergene trafikkere Romsdalsfjorden eller å bygge Romsdalsaksen.

I alle disse meningsmålingene er det tvert imot et stort flertall som ønsker fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. I siste meningsmåling utført av InFact, er det over dobbelt så mange som foretrekker Møreaksen framfor Romsdalsaksen: 33,2 % svarte at de ønsker Møreaksen, mens bare 15,8 % svarte at de ønsker Romsdalsaksen.

Annonse
Annonse

Om man ser på hvor mange som totalt ønsker en fergefri kryssing (Møreaksen eller Romsdalsaksen), så er det altså 49 % av de spurte som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Bare 35,5 % svarte at de ønsker et forsterket fergetilbud. Dvs. det er 13,5 % flere som har svart at de ønsker en fergefri kryssing enn de som har svart at de ønsker ferge.

Meningsmålingen i Sunnmørsposten fra mars 2023 viser at det er 25,5 % flere i Møre og Romsdal som ønsker en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden enn de som ønsker ferge, i juni er det 5,7 % flere som ønsker fergefri, og meningsmålingen i juli som Romsdals Budstikke fikk utført i Molde kommune viser 13,5 % flere som ønsker fergefri fjordkryssing. I samtlige meningsmålinger er det altså flere som ønsker en fergefri kryssing enn som ønsker fortsatt ferge.

Partiet Rødt er dermed ikke på lag med folkemeningen slik de selv påstår, når folket ønsker å fjerne fergene over Romsdalsfjorden. Men Rødt er garantert på lag med folkemeiningen når de ønsker fergefri fastlandsforbindelse til øyene Otrøya og Gossen. En slik fastlandsforbindelse vil imidlertid medføre at Tautratunnelen da åpenbart vil bli den billigste fergefrie kryssingen av Romsdalsfjorden, noe alle meningsmålinger viser at folket ønsker seg. Tunnelen sørover er en naturlig forlengelse av den fergefrie forbindelsen nordover fra Otrøya.

Alternativet til Tautratunnelen er for øvrig ikke Romsdalsaksen, men fortsatt ferge. Alle berørte kommuner støtter Møreaksen, og det gjør også flertallet på Fylkestinget og på Stortinget. Grunnen til dette unisone og store demokratiske flertallet for Møreaksen er at velgerne i valg etter valg etter valg har stemt på de partiene som ønsker Møreaksen. Denne traséen er dessuten den raskeste for flertallet av de som i dag står i fergekø bak en bom som er stengt 85 % av tiden.

En bærekraftig framtid for fylket vårt er totalt avhengig av et levedyktig næringsliv. Mer enn 100 virksomheter i Møre og Romsdal, med til sammen rundt 23.000 ansatte og rundt 100 milliarder kroner i årlig omsetning, har gitt tydelig uttrykk for i sin støtte til Møreaksen, og ønsker fortgang.

Annonse
Annonse

Når Rødt heller ønsker en lokal løsning framfor Møreaksen, så betyr det at fylkeskommunen må ta kostnadene for fergefrie øyer istedenfor at staten betaler. Etter Nordøyvegen vil det gå lang tid før fylkeskommunen får økonomi til å ta på seg et så stort samferdselsprosjekt, det motsatte av fortgang. Og det vil igjen medføre nye nedprioriteringer av andre fylkeskommunale oppgaver, som videregående skoler. Slikt er neppe i tråd med folkeviljen.

På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre ble privatfinansiert, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den tid har det kommet flere statlig finansierte fergeavløsningsprosjekter både på Sunnmøre og Nordmøre, men ingen i Romsdal. Noen krever å alltid få stå først i køen ved nye samferdselsprosjekter. Nå er det på tide med bedre køkultur.

Sunnmørsposten er enig med kommunedirektøren i Ålesund, som ønsker at utbyggingen av Fergefri E39 Møreaksen skal starte i Breivika i Ålesund, den meste trafikkerte delen mellom Ålesund og Molde. Det motsatte av vedtatte planer om å bygge trinn 1, fjordkryssingen, først. De ønsker ikke lenger at trinn 1 og 2 på Møreaksen skal ferdigstilles samtidig. Siden byggetiden for trinn 1 er anslått til 10 år, mens trinn 2 tar 4 år, må trinn 1 påbegynnes 6 år tidligere enn trinn 2 for at hele Møreaksen skal bli klar til bruk samtidig. Påskuddet for denne endringen er en forestilling om at endring i rekkefølgen vil gi mer statlige midler til prosjektet. Tror man det blir mer penger til den dyre delen om man først bruker penger på den litt rimeligere delen?

Om man virkelig ønsker å bygge ut de mest trafikkerte veistrekningene først, bør en heller vurdere å be om at Nye Veier AS får ansvaret for E136 Eksportvegen helt fra Ålesund til Dombås. Ettersom E136 Eksportveien er felles med E39 Møreaksen fra Ålesund til Vestnes, blir de mest trafikkerte strekningene på Møreaksen/Eksportveien nær Ålesund da garantert prioritert først av Nye Veier AS, og de mindre trafikkerte delene på E136 Eksportveien opp Romsdalen må vente. Fergefri E39 Møreaksen vil dermed bare omfatte trinn 1, fergeavløsningsdelen, en gigantisk kostnadsreduksjon som noen mener gjør det mye lettere å få bevilgninger.

Slik får man både i pose og sekk – en rask utbygging av trinn 2 på Møreaksen via bevilgningene til Nye Veier AS og Eksportveien, og mere penger til veier i fylket via bevilgningene til fjordkryssingen på Møreaksen. Da er proppen, som hindrer at Sunnmøre enda en gang får først, fjernet. Og man får ikke bare startet opp Møreaksen, man får også fullført dette svært nødvendige prosjektet. Trafikken på Eksportveien gjennom Romsdalen er bare halvparten av trafikken på de tre fergesambandene som avløses med fjordkryssingen på Møreaksen. Når el-fergene forsvinner blir det hvert eneste år frigitt enorme mengder elektrisk kraft, i all framtid.

Det er den store tidsbesparelsen ved fjordkryssingen som er det viktigste poenget, og det vesentligste elementet i lønnsomheten av Møreaksen. Alle tidligere fergeavløsningsprosjekter har vist en enorm oppblomstring av lokaltrafikken når fergene forsvinner, og etterkalkylene har avslørt stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet, stikk motsatt av alle prognoser. Alle meningsmålingene viser at folket ønsker å reise fergefritt. Da kan de selv velge når det passer best å ta pause med kaffe og svele. Det er ikke mer behov for pause mellom Ålesund og Molde enn mellom Ålesund og Åndalsnes.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Geir Ole Sætremyr · 6 måneder siden
    Det er bare i referansegruppa dei trur på oppstart av trinn 1 i 2025. Og det uten oppdatering av KS2 for strekninga, kostnadsmessig. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 6 måneder siden
      @Terje Sundsbø Bompengeperioden er 20 år + 5 år dersom lånet ikkje er betalt etter 20 år. Dei siste 5 åra med påslag på 20%

      Metoden er robust, men kostnaden er uviss.

      Byggestart er opp til Stortinget. Dersom det blir slik indikasjonene er så blir det ikkje byggestart før etter 2031. Og bompengeinnkrevinga blir sannsynligvis 25 år etter 2040
       
      Med ei optimistisk prisstigning på 4 prosent, som er der doble i forhold til SVV si kalkulasjonsrente, så er det enkelt å framskrive kostnaden.

      Og med 5% lånerente etter første opptrekk blir tilbakebetalinga/bompengene deretter.

      Med i samfunnsnytte på mellom -0,8 og -0,9 pr investert krone er ikkje det mykje å skryte av. 


    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 6 måneder siden
      @Geir Ole Sætremyr En plass blant de øverst rangerte i NTP basert på netto samfunnsnytte pr. investert krone er faktisk noe å skryte av.

      Se tabell 7.3 i KS2-analysen angående tilbakebetaling av bompenger.

      Hvor blir det av svarene på spørsmålene mine?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 6 måneder siden
      @Terje Sundsbø Dette under forutsetning at strekninga Vik til Molde står ferdig i 2032 med oppstart av innkreving av bompengar i 2033. Der ligg okså inne ei startløyving i 2024 på 110 mill og deretter fortløpande kontantstraum på 21 mrd frå 2025.

      Men der er følgande forbehold:
      "
      forutsetter at takstene justeres basert på den faktiske investeringskostnaden, korrigert for økte
      finansieringskostnader og økt avvisning av trafikk."

      Altså ingen veit sluttsummen.


    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 6 måneder siden
      @Geir Ole Sætremyr Du bekrefter altså at KS2-rapporten viser til at bompengeperioden er slutt i 2050, og at sensitivitetsanalysene viser at analyseresultatet er robust.

      Hvorfor vil ikke Naturvernforbundet svare på mine spørsmål?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Geir Ole Sætremyr · 6 måneder siden
      @Terje Sundsbø Eg er langt frå samd i påstanden om at bompengefinansieringa er fullt ut tilbakebetalt i 2050. Enkel addisjon er at dersom innkrevinga startar i 2033 vil innkrevingsperioden vare til minimum 2053. Med sannsynlig opsjon frå Møre og Romsdal fylke til å kunne bruke ytterligare 5 år med innkreving for å slippe garantiansvaret er vi på 2058. Med utsatt oppstart av anleggsarbeide på Vik til Nautneset som er estimert å vare i 10 år, kanskje 8 år dersom alt går bra, ligg ein på etterskot til å starte innkreving frå trafikk på sambandet til etter 2033. Altså, dersom dette slår til blir innkrevingsperioden å vare til 2060. Dersom strekninga Vik til Molde ikkje blir med i sekken i første 6-års periode av ny NTP er vi på 2065. 

      I mellomtida fram til 2040 har vi heldigvis eit godt fungerande fergealternativ over Romsdalsfjorden der investeringskostnadane er gjort og nytt utvida fergeterminal på Furneset er ferdigstilt.

      Med det trafikkgrunnlaget som er så kan vegnettet oppgraderast etter 0+ alternativ (Etter SVV sin definisjon) og fravik av det som SVV meiner ligg i forpliktinga etter TEN-T. Alt til det beste for natur og miljø.


  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 6 måneder siden
    Billigere og bedre tunneler: 

    https://www.tv2.no/broom/vil-bygge-tunneler-mye-billigere/16440881/

  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 6 måneder siden
    Møreaksen fjerner 3 ferge-propper.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Hans-Peter Kaaresen 9 timer siden Ikkje ei kr er tapt!
Det Frank skriver her, er så sant som det er sagt!!  Derfor er det viktig at vi stemmer på rett ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Pengene i NTP som forsvant – ut av fylket
@Terje SundsbøBasert på slik eg oppfatter bompengeandelen å vere, ja.Men, eg kjenner ikkje vedtaket i Aukra kommune og/eller Møre og Romsdal ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Pengene i NTP som forsvant – ut av fylket
@Geir Ole SætremyrSå i et nøtteskall – KS2-rapporten som la hele kostnadsøkningen utelukkende på bompengeandelen – bommet grovt.
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Pengene i NTP som forsvant – ut av fylket
@Terje SundsbøAkkurat, der skal gjerast ei ny kalkyle der metodane blir vurdert gjennom KS2 rapport initiert av Finansdepartementet. Det er flott, ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Pengene i NTP som forsvant – ut av fylket
@Geir Ole SætremyrDu kan heller se på det på denne måten. Når kostnadene for Møreaksen kalkuleres på nytt, skjer det frikoblet fra ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Pengene i NTP som forsvant – ut av fylket
@Terje SundsbøDu reiser eit politisk spørsmål om gradert kompensasjon for kostnadsauke som følge av eksterne faktorar. Det er ikkje gitt å ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse